Lyr

Andre møte

Ut i skogen og ned i hullet

22. Tinne

Dagen begynner med en samling i Solflekken. Ham Fredmann har tatt en avgjørelse om rådmedlemmenes penger, uten å spørre dem på forhånd. Han vil kjøpe en kornlast fra Semaran som kommer til å passere Leggersmark på vei til Itghard. Etter litt krangling går rådet med på ideen. Siloene er brent, og de som har penger er nødt til å sikre landsbyens forsyninger for vinteren. Men korn er ikke alt landsbyen har mistet. Og èn last vil neppe erstatte tapet av siloene.

En veipatrulje har vært innom Leggersmark tildligere på dagen. Fredmann har brukt dem til å kontakte kornlasten, samt sende bud om hva som har skjedd til Semaran og tilkalle en prest for Aber Saint, som kan ta seg av begravelsene.

Våre helter diskuterer situasjonen med hverandre og Karl Arilder. Fredmann tilbyr seg å hjelpe når han får høre at de tenker å finne og følge sporet ettet Jona Arilder og Efrahim Legger. Mens heltene undersøker Arilder-gården, får de vite av Karl at hans onkel hadde en rustning få visste om, som nå er borte. Heltene finner sporet etter Jona, som går av stien og østover mot Riahskog. Fredmann hjelper dem utstyre seg med hester og proviant.

Siden sporingen tar tid, er de ennå ikke fremme ved skogen når mørket faller på. De sover under åpen himmel.

23. Tinne

Elmar og Ilrian rir i forveien til skogkanten, men Alan og Feron fortsetter å følge sporet. Ikke langt inne i skogen finner de to kjempebiller som spiser på en død gnoll. De drar tilbake og henter de andre, for så å gjenfinne sporet ved gnollliket. De følger det et lite stykke innover i skogen, og kommer over en forlatt valplass. Etter å ha fordrevet åtselbillene som har slått seg ned der, finner de både Efrahim og Jona, døde, blandt ti døde gnoll.

Efrahim og Jona har begge skader fra gnollenes økser, men begge har banesår fra lange, sorte piler som skiller seg ut fra gnollenes enkle våpen. Alle likene her har blitt rørt etter at de falt, og to av gnollene har tilsynelatende blitt henrettet etter å ha tatt harde skader under kampen. Noen våpen mangler, inkludert hva Efrahim og Jona måtte ha hatt. Etter sårene på gnollene å dømme er det snakk om et sverd og en armbrøst.

Alan undersøker stedet og finner spor etter mellom seks og femten gnoll som forlot plassen med nordlig kurs, sammen med en skapning i støvler. De må ha dratt for minst seks timer siden, men likene kan godt ha ligget lenger. Heltene diskuterer om de skal følge sporet. Ilrian er ivrig til å finne ut mer om situasjonen, og påpeker at det når som helst kan begynne å regne, som kommer til å gjøre det nærmest umulig å følge sporet senere. Feron påpeker at å følge etter så mange gnoll er svært farlig og at heltene har et ansvar overfor Efrahim og Jonas kropper.

Alan undersøker området igjen, for å finne ut hvordan gnollene ankom plassen. Etter litt grundigere søken finner han at støvlene ankom fra sør, men tre andre gnoll. Heltene blir enige om å følge dette sporet, men etter en dagsreise på vei sørover har de ennå ikke funnet noe mer hjelpsomt. De blir enige om å slå leir og dra hjem neste morgen.

Den natten overfalles de av fire gnoll som kommer på dem fra nord. Gruppen skyter ned tre og driver den siste på flukt. Under kampen blir Elmar alvorlig såret. Etter at fienden er besieret klarer Alan i siste liten å stoppe blødningene.

24. Tinne

Dagen etter finner Alan at en av de sårede gnollene har klart å karre seg vekk i løpet av natten, men avstår fra å følge sporet. Heltene tar raskeste veien ut av skogen, og rir tilbake til Leggersmark. De kommer frem på ettermiddagen. Elmar blir leget av Aber Saint-presten Rogain Fer, og hjelper så til med gravleggelsen av landsbyens falne Kossuth-tilhengere. Ilrian ber Rogain om nytt fra nord. Han har ikke mye å fortelle. Ianamark var fredlig da han dro derfra og Edernions borgere bærer fremdeles nag mot Dyfed for det som hendte under krigen om Itghard.

25. Tinne

Våre helter diskuterer sine oppdagelser med landsbyrådet og Karl Arilder. De bestemmer deg for å underøke hullet i Bobi-åkeren nærmere, da Feron mener det neppe kan være tilfeldig at Efrahim og Jona sendte dem dit akkurat da. De tar med seg en lang stige. Karl sier at han synes det var noe kjent med tegnet som forekom på hellen over hullet og på veggene nede i det (en fulg i profil foran et skjold), men han kan ikke huske noe annet om det enn at han er sikker på at det er gnomisk.

Nede i hullet følger heltene den lange korridoren, og bortsett fra en snedig, men ikke alt for farlig fallem, forstetter den uten endring i tre kvarters tid. Etter det kommer de til noen underlige rom utsmykket med blomster- og gressmotiver, forsvart av magisk påkalte grevlinger og en bie. Heltene reparerer en vektbasert låsmekanisme og åpner to dører. Den ene leder til en større, utsmykket og inskribert dør. Den lar seg ikke åpne, men Alan finner at ringen hans vibrerer når den er i nærheten av døren. Avskrifter av inskripsjoner foretas, da ingen i gruppen behersker gnomisk.

Den andre døren leder til en annen lang gang. Heltene følger den nesten en time, men så bestemmer de seg for å snu, da de er redde for å slippe opp for lyskilder på et slikt sted. På tilbakeveien stenger de døren til den lange gangen (som betyr at døren til den store, inskriberte døren står åpen) og oppdager at fallemmen lukker seg igjen etter en tid.

Trygt ute i lyset igjen, vender de ferden hjemover med flere spørmål og færre svar enn noen sinne.

Comments

Elber

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.