Vorn

Guder

Den brutte dolk, Regnets gud, Jernets gud
Symbol: En dolk, med bladet brukket av på skrå.
Domain: war, strength, magic, destruction

He towers on the battlefield
in breastplate and red cloak.
Across the left chariot-wheel
the Warped Man deals death
- that fair form I first beheld
melted to a mis-shape.

(Fedelm’s Vision of Cúchulainn. Anonymus)

Det sies å regne blod når han er nær. En krigsgud. Guden for makt. Styrke gir rett. Svakhet er en synd. Din plass her i verden er den du kan klore til deg for egen hjelp, uten skrupler.

Regnets gud ser likevel ikke alle former for makt som likeverdig. En som besitter sann styrke besudler ikke seg selv ved å holde slaver. En leder bør vinne lojalitet gjennom sine egenskaper, ikke ved å lene seg til lover som reduserer andre dødelige til eiendom. Det er også ærefullt å anerkjenne sin overmann som sin leder, så lenge dette ikke hindrer en i å utvikle seg selv. Å adlyde en svakere person heller enn sin egen samvittighet er utilgivelig.

Organisasjon: Vorn kom sørfra, kanskje fra Ha-platået. Jernets gud har få templer i Eryri utenfor Saith Marcog. Det første tempelet i Eryri ble grunnlagt av Carboran Cullain i Saith Rinnia. Den brutte dolk ble raskt en populær gud blant de lavere samfunnslagene av bystaten, men også blant en ny type skriftlærde som så seg som en mer folkelig opposisjon til det konservative aristokratiet som hersket i Saith Rinnia. Carboran Cullain var selv den fremste blant disse radikale tenkerne, og selv før revolusjonen i Saith Marcog gjorde ham til en av Eryris mektigste menn, var han en respektert filosof, teolog og politisk teoretiker hvis skrifter ble lest og resitert mange steder, i og utenfor Eryri. Da slavene gjorde opprør og dannet den uavhengige bystaten Saith Marcog, tok de Regnets gud med seg inn i maktens haller. Kirken har en konkret og effektiv struktur, med en yppersteprest på toppen som nyter absolutt makt over kirken så langt han kan håndheve den. Lojalitet og ambisjon fremstilles ikke som motstridende, men er begge nødvendige dyder. Kirken har omfattende politisk makt i Saith Marcog, men den har ikke fått noe virkelig fotfeste andre steder i regionen. Ennå.

Legenden om Vorn, som fortalt av Decarabia til Feron
Vorn hadde fått det for seg at Janos kjente hemmelighet han trengte for å bli en gud. Omsider fant han Janos fengsel, i enden av verden, og der møtte han Sarhad. Sarhad ville helst ha Janos kunnskap for seg selv, og sende hundre mektige djevler mot Vorn. Vorn drepte dem alle sammen. Så gikk Sarhad mot ham, og de kjempet lenge. Vorn brukte sin sterkeste magi og Sarhad kunne ikke gi ham banesår, mens Vorn ikke kunne drepe Sarhad som var en udødelig gud. Mens kampen raste lærte Sarhad sin motstander å kjenne, og hun så hvordan han kunne tjene hennes formål. Så hun gå seg, erklære Vorn sin overmann og lovte ham å vise ham til Janos.
Det fantes også engler som voktet over Janos fengsel, for titanene i Borias, og disse hadde sett det hele og gitt beskjed til titanene. Titanene var redde for at Janos skulle settes fri, og sendte tusen engler for å sikre sin stamfar. Samtidig hadde Sarhad tatt Vorn til Janos.
«Du som vet alt i fortid og fremtid, hvordan kan jeg bli en udødelig gud så selv ikke døden er min overmann?»
«Hvorfor skulle jeg fortelle deg noe som helst, hva tilbyr du meg, halvgud?»
«Jeg skal herske over hele Lyr, og alle Lyrs guder skal være underlagt meg. Når jeg har den makten, skal jeg sette deg fri fra ditt fengsel.»
I bytte mot hans ord, fortalte Janos om englene som var på vei, og hvordan Vorn kunne bli udødelig. De tusen englene kom, men Vorn drepte dem alle sammen. Så, for å vise at ingen guder eller lover var over ham, vekket han de tusen englene og de hundre djevlene tilbake til livet, og de er til i dag hans personlige garde. Forut for Vorn kommer regnet, for han er regnets gud. Rundt ham regner det blod fra sorte skyer. Det er hans fienders blod, for i skyene kommer hans herskare. Grunnen til at Vorns tjenere er så forskjellige, er at han vekker opp alle de mektige skapningene han dreper og gjør dem til sine tjenere. Dermed blir også de skapningene som igjen er bundet til dem, lojale til Vorn.

Vorn

Lyr Elber