Raser og monstre

De levende folk


Alver
I Lyr forekommer alver i to ganske forskjellige underarter. Alvene fra Hilreath i nord er bleke, neste hvite i hud og hår. De er mer isolasjonistiske enn alvene som kommer fra skogene øst for Chel Danu, som lever mer integrert med menneskene og De levende folk. Alvene fra øst kommer sjeldent helt til Eryri, og når en rying sier “alv” mener han en fra Hilreath.


Dverger
Dverger er arbeidsomme skapninger som lever i og under fjellene vest i verden, i demokratiske, pluralistiske samfunn. De er de mest sekulære av De levende folk, og har en lang lærdomstradisjon innen etisk og politisk tenkning. Siden dvergene er det eneste av De levende folk hvis kunnskap i stor grad er produsert av tenkere som hverken er magi eller teologer, så de faktisk må tenke seg fram til hvordan universet henger sammen uten magisk hjelp, har de en helt annen kosmologi enn de fleste andre. Kunnskapsnivået til den jevne dverg angående slike ting er svært høy i forhold til, for eksempel, en menneskelig bonde. I det hele tatt er dvergiske samfunn unike, ikke bare i sin produktivitet, men også i sin egalitæritet og sine raske og effektive responser til alle slags kriser. På den annen side produserer dvergene langt færre eksepsjonelle individer til historiebøkene.


Fefolk
Fefolket ble angivelig født av Jorden selv, som planter og de fleste dyr. Noen av dem lever usett blandt rurale mennesker, som tunkaller og nisser. Fortellinger og folketro fremstiller disse feene som skøyerfanter med streng etisk sans og stor kjærlighet for dyr. Mennesker som ikke behandler gården og dyrene med respekt, kan bli utsatt for oppfinnsomme straffer. Noen steder setter man ut mat på bestemte kvelder, eller holder en stallbu ren og ledig, for de lokale feene.
Mange feer lever i villmarken, og Elber Mon er et beryktet som bosted for de aller villeste av dem. Disse feene er sjeldent ondsinnede, men deres opplevelse av rett og galt er langt mer fremmedartet. De er livsfarlige fiender og ikke ufarlige venner.
I tillegg til de varierte småvokste skapningene man vanligvis tenker på, regnes satyrer, kentaurer, dryader, nymfer som medlemmer av fefolket, og gygrer regnes vanligvis blant dem.

Satyrer, kjent for sitt fortryllende fløytespill, er fødte hedonister og lever korte, spennende liv. Den hvite satyren later til å være svært gammel, men han er muligens et unntak på flere måter.


Gnoll
Their days a number small shall make,
Another shall their country take;
Their Children Vagabonds shall be,
Walk up and down most wretchedly;
God shall them put to endless shame,
And quite cut off their hateful name.
(Verse Prophecy about the Irish. Anonymus)

De villeste og voldeligste av De levende folk. Gnoller lever i villmarken, men ikke i pakt med den. De tar det de vil ha og reiser videre. De har ingen jordbruk og lite egen produksjon av noe som helst. De spiser hva de kan finne. Andre folk, eller sine egne i kristetider. Deres harde, nomadiske samfunnsform produserer fryktede krigere, men lite kultur, slik de fleste utenforstående ser det. På tross av det totale fraværet av noen politisk struktur, er det stadig mer som tyder på at noe holder dem sammen og opprettholder deres selvfølelse. Muligens er det snakk om en rik muntlig tradisjon av fortellinger og lærdom, nesten totalt ukjent blant andre folk.


Gnomer
En gang var det mange gnomer i Eryri, særlig i Riahmark, men menneskenes fremvekst har gjort dem til et sjeldent syn. Gnomer er lungne, men utspekulerte. Bønder, men med et talent for esoterisk magi og avansert ingeniørkunst. Menneskelige observatører har lett for å tro at gnomer er late, men de misforstår deres langsomme, nesten statiske samfunnsform. Gnomer er individuelle og lokale i tankegangen. De vier liten oppmerksomhet til noe folk eller land utover bosetningen, familien og seg selv. Gnomers teknologiske og materielle ressurser øker ikke på menneskenes umettelige, ekspansjonistiske vis, men søker et behagelig status quo for å minimere hver enkelte gnoms plikter og maksimere overskudd til hva en nå enn måtte ønske. I problematiske tider viser de overraskende handlekraft, men den langvarige og gradvise krisen som nå har redusert deres bestand i Eryri så drastisk har fått mange gnomer til å stille spørsmål ved tidligere generasjoners levesett.


Goblin
“En engang strålende sivilisasjon er redusert til ulmende øyer av kultur og intellekt.”
- Ger, goblin magus.
Goblin har en eldgammel, kompleks sivilisasjon, men konkurranse med andre raser, særlig menneskene, har forårsaket en degenerering og militarisering av kulturen. Det finnes flere sorter av goblin. Den mindre, mer intelligente herskerkasten styrer fremdeles i de skjulte byene, men det meste andre raser ser av goblin er krigerkasten, av og til kalt hobgoblin. Krigerne var opprinnelig goblinsamfunnets voktere, men en upropoasjonal bestand gjør at mange av dem organiserer seg i bander som lever av raid og sporadisk handel.


Halvinger
Noen forteller om et korvokst folk som reiser i flyvende skip over fantastiske land, langt mot sør.


Mennesker
Mennesker er de mest tallrike av De levende folk. De er svært tilpassningsdyktige, men finnes hovedsakelig i fastboende samfunn av varierende størrelse i åpne, tempererte områder i nærheten av vann.


Orker
På tross av sine mange likheter med menneskene, har orkene aldri slått seg til ro med jordbruk. I stedet er de fødte jegere og krigere, med mange praksiser og tradisjoner som kan virke barbariske for mer “siviliserte” folk. De fleste av dem finnes i landene mot vest, der de lever i uforsonlig naboskap med de utpreget urbane dvergene.

Monstre og sånt

Allip

En allip er en vandød skapning som døde under store mentale påkjenninger. Den er ulegemlig og fullstendig gal. Dens galskap smitter ved berøring, og skapningens forvirre(n)de babling forårsaker paralyserende fascinasjon hos de av svak vilje. Heltene møtte en på Sverdheden.

Barghest

Hamskiftere fra Gehenna. Barghester livnærer seg ved å spise andre skapningers sjeler. De kan veksle mellom goblinform, uvleform og en hybrid. Våre helter møtte en tropp med disse i Shjadurus mølle og slapp så vidt fra det med livet. Gangen etter det gikk det litt bedre.

Demoner

Gygrer

Golden mead and rarest red wine
Were our toasts when I feasted with kings;
These nights I feed in a circle of hags
With watery whey for our pledgings.
(The Lament of Baoi, the Nun of Beare Island. Anonymus)

Selv om de ofte regnes som en del av fefolket, fortjener Trollkjerringene sitt eget avsnitt. Eldgamle, vise og magisk kapable, gygrer kan være både onde og kjempeonde varsler når de viser seg. Den som ikke er redd for å stirre inn i den typen dyp som stirrer tilbake, kan lære mye av slike “kvinner”. Hvem vet hvilke glemte guder deres skinnmagre armer har ofret til? Hvem vet hvilke uhyrlige hemmeligheter de ruger på?
Våre helter har møtt fire av disse. Shjaduru og Ekrshi er søstre, og ser begge ut som heslige gamle damer. De liker å slå seg ned i menneskebygg som har blitt forlatt etter en tragedie. Det sises at Erkshi mater bortkomne reisende som søker ly hos henne, mens Shaduru spiser de som kommer til henne.
I tillegg til disse er det søskenparret Badu og Maru, som ser ut som henholdsvis en vakker, sorthåret kvinne og en mager, lyshåret jente i tolvårsalderen. Begge, særlig Maru, pleier åpenbart hyppig omgang med det dypeste dypet av Kaos.

Kjemper

Kjempeinnsekter

Det er noe ved Riahskog som får dyr til å vokse seg store og sterke. Og sultne. Av og til, på milde, fuktige netter kommer biller så store som hunder til utkanten av skogen. Hvem vet hva slags forvokste uhyrer som finnes i skogens indre.

Mumier

Riser

Shurra

Også kjent som blindebeist. Disse finnes nord i Eryri, særlig mellom Edernion og Hilreath-skogen.

Raser og monstre

Lyr Elber