Eryri

Regioner


Eryri ligger vest for Øyriket, øst for Barrias golde fjelland, sør for Hilreath og nord for Ha-platået. Eryri er et fruktbart land, men vanskelig å temme. Mennesker har levd der siden De døde kongers tid, men siden det har ingen hersker kunnet legge hele regionen under seg. I stedet har menneskene befestet seg i mindre bystater som handler med hverandre, avbrutt av en og annen krig. I eldre tider var andre raser mer tallrike, særlig goblin og gnomer, i tillegg til alver, fefolk og gnoll. Alle disse rasene finnes her fremdeles, men etter Høstkrigen er goblin og gnoll fredløse. Gnomer sees sjeldent nå som menneskene har lagt beslag på det meste av dyrkbar jord, men det sies at det finnes små, delvis underjordiske bosetninger her og der.

Dinuell ligger ved østkysten, sør for Dyfed og nord for Itghard. Dinuell er kontrollert av Dyfed.

Dyfed ligger nordøst i Eryri og grenser til Dinuell i sør, Edernion i sørvest og Hilreath i nordvest.

Edernion ligger mellom Markene og Itghard i Sør og Dyfed og Hilreath i nord. Mot øst ligger Dinuell.

Itghard ligger ved øskysten, mellom Dyfed og Saith Marcig. I vest grenser den til Markene.

Nortghard ligger i det nordvestre hjørnet av Eryri, men dens anseelige territorier strekker seg fra Mac’chiel, fjellene rundt Nordvestpasasjen, til Skuld i sør.

Riahmarkene grenser mot Edernion og villmarkene rundt Hilreath i nord, Itghard i øst, Sverdheden i sør og Nortghard i vest.

Saith Marcog ligger sørøst i Eryri, øst for Skuld, nord for Gråheiene (tidligere Saith Rinnia), sør for Itghard og Markene.

Elber Mon
I Eryri er den et slags standard bakgrunn for eventyrlige ting. «Det var en gang i Elber Mon osv…»
Fefolket har ingen herksere og intet land, men det er ingen andre som er respektløse eller dumdristige nok til å kalle Elber Mon sitt. Ryinger utenfor byene lever med fefolket som en konstant, usett nabo. Det finnes utalle fortellinger om vennlig, eller i det minste relativt ufarlig interaksjon med dem. Elber Mon er noe annet. Skogens dyp sies å romme eventyrlige skatter, eldgamle feer og fryktelige forbannelser for en uforsiktig lykkejeger. De aller fleste er kloke nok til å styre unna.
Elber Mon ligger i en dal, som heller ned fra skogkanten mot skogens indre. Terrenget i skogen kan variere fra soppskog til blomstereng uten forvarsel. Hva som ligger i skogens eviggrønne sentrum er et mysterium, men i følge Elber vil den som finner inn dit, i Den røde kongens domene, “komme ut større enn han kom inn, men ikke uten å legge igjen noe av seg selv”.

Macafyddn
er et fjellkjede mellom Itghard, Saith Marcog og Riahmarkene. Det var et strategisk punkt holdt av Saith Rinnia under krigen, til Matrek Semaran ledet et angrep som endelig drev dem ut. Nå står befestningene tomme.

Ormeporten
Reiser du sørover gjennom Gråheiene som engang var Saith Rinnia kommer du til slutt til en veldig klippevegg uten andre overganger enn en smal, buktende fjellkam som stiger opp fra slettelandet. Denne farefulle lille stien kalles ormeporten, og den vil ta deg opp til Ha-platået, det edle yuan-tifolkets hjem.

Skoddhvelv
er det alviske klippefortet der krigsrådet ble holdt etter Høstkirgen. Det ligger på grensen mellom Nortghard, Hilreath og Edernion.

Skuld
Skuld er et villt våtlandsområde sørvest i Eryri. Skuld er er full av innsjøer og høye, spisse fjell. Skulds fjell er porøse og fuktige. Underlige skapninger holder til i dypet.

Sverdheden
kalles slettelandet Markene har tatt over etter at Saith Rinnia falt. Navnet kommer fra det blodige slaget som stod der og bidro til å avgjøre krigen. Siden da har heden vært overgrodd med lyngbusker som får blødrøde blomster og bær.

Eryri

Lyr Elber