Lyr

Første møte
Leggersmark brenner

20. Tinne

Våre helter er på vei hjem fra Itghard med Jona Arilder. Siste kornlast for høsten er solgt. Alan kommer over spor av ca. ti gnoll på vei nordover. Dette er underlig fordi de foretrekker å dra sørover på denne tiden og overvintre på Gråheiene.

Senere samme dag kommer følget over to rustningkledde krigere som slåss i en lysning. Begge bærer Semarans segl på skjoldet. Elmar avbryter kampen med sin naturlige, høylytte autoritet. Duell med skarpe våpen er ulovlig i Markene.

De to krigerne, Rogan og Breifer, forteller at Hadran av Markene har dødd for ikke mange dager siden. Det var ingen naturlig død. Hadrans krigshelt av en bror, Matrek Semaran, forlot fyrstesetet samme natt som fyrsten døde. Etter noe dagers kaos og hemmelige undersøkelser ble Matrek etterlyst som flykting fra loven og Hadrans sønn, Hiskiliam, utnevnt til ny fyrste av Markene på tross av sin unge alder.

Rogan og Breifer duellerer fordi Breifer er overbevist over at Matrek er offer for en eller annen slags urettferdighet, og vil slutte seg til ham for å finne sannheten og hjelpe ham, om nødvendig, i å kjempe mot Riahmarkenes urettmessige fyrste. Rogan ser Brefier som en desertør, som forlater fyrsten av Markene på et kritisk øyeblikk og setter et farlig eksempel for andre.

Alan stiller en rekke spørsmål om den nye fyrsten og Matrek, og forsøker å finne en løsning der de to duellantene kan søke sannheten sammen, men de er ikke interesserte i å høre på ham. Til slutt går de med på å ri hver til sitt, når Elmar truer med å hjelpe til med å pasifisere desertøren.

Følget ankommer Leggersmark rett etter solnedgang og Jona går rett til Efrahim. Heltene går til Solflekken og finner fire eventyrere som morer seg blant bønnene. Shalkor Malrym, Kal Lach, Rebekka Aìlen og Jyll.

Kal er skadet og får hjelp av Elmar. Shalkor betaler den riktige summen på en måte som antyder rutine. Elmar klarer ikke avkrefte Shalkors mistanke om at Feron «driver med heksekunster», og Shalkor får høre nytt fra Semaran. I mellomtiden snakker resten av heltene med Rebekka og Jyll på vertshuset. Den andre gruppen får vite om gnollsporene. Det kommer beskjed om at Jona og Efrahim vil treffe heltene. Shalkors bande går rett i seng, for å komme seg avgårde tidlig neste morgen, mot noe Shalkor har fått høre om ved Itghard.

Efrahim ber heltene undersøke en mystisk stenlem som dukket opp i Bobis åker.

21. Tinne.

Heltene drar ut til Bobi-åkeren og finner lemmen. Det er en rund steinhelle, med et segl som avbilder en liten fugl i profil foran et rundt skjold. De åpner den, rigger til et tau og klatrer ned. Nedenfor er det en bred tunell inn i mørket.

Plutselig dukker Karl Arilder opp i åkeren, jaget av to gnoll. Karl hopper ned i hullet og kommer ved et mirakel fra det nesten uskadd. Alan og Ilrian kommer seg opp før en gnoll kutter tauet. To andre gnoll kommer til. Alle fire gnoll blir drept. Heltene ser røyk fra landsbyen.

Heltene kommer seg tilbake til landsbyen, som har blitt angrepet av rundt 50 gnoll. De har brent kornlagrene og flere bygninger. De har drept og lemlestet, og tatt noe fanger. Ikke lenge etter at de angrep trakk de seg tilbake inn i Riahskog.

Det viser seg at Jona og Efrahim forsvant litt før angrepet. De, samt Alfer Ekman og et par andre er savnet. Med brannen slukket og de sårede i bandasjer ser heltene med bekymrede miner mot fremtiden.

View
Andre møte
Ut i skogen og ned i hullet

22. Tinne

Dagen begynner med en samling i Solflekken. Ham Fredmann har tatt en avgjørelse om rådmedlemmenes penger, uten å spørre dem på forhånd. Han vil kjøpe en kornlast fra Semaran som kommer til å passere Leggersmark på vei til Itghard. Etter litt krangling går rådet med på ideen. Siloene er brent, og de som har penger er nødt til å sikre landsbyens forsyninger for vinteren. Men korn er ikke alt landsbyen har mistet. Og èn last vil neppe erstatte tapet av siloene.

En veipatrulje har vært innom Leggersmark tildligere på dagen. Fredmann har brukt dem til å kontakte kornlasten, samt sende bud om hva som har skjedd til Semaran og tilkalle en prest for Aber Saint, som kan ta seg av begravelsene.

Våre helter diskuterer situasjonen med hverandre og Karl Arilder. Fredmann tilbyr seg å hjelpe når han får høre at de tenker å finne og følge sporet ettet Jona Arilder og Efrahim Legger. Mens heltene undersøker Arilder-gården, får de vite av Karl at hans onkel hadde en rustning få visste om, som nå er borte. Heltene finner sporet etter Jona, som går av stien og østover mot Riahskog. Fredmann hjelper dem utstyre seg med hester og proviant.

Siden sporingen tar tid, er de ennå ikke fremme ved skogen når mørket faller på. De sover under åpen himmel.

23. Tinne

Elmar og Ilrian rir i forveien til skogkanten, men Alan og Feron fortsetter å følge sporet. Ikke langt inne i skogen finner de to kjempebiller som spiser på en død gnoll. De drar tilbake og henter de andre, for så å gjenfinne sporet ved gnollliket. De følger det et lite stykke innover i skogen, og kommer over en forlatt valplass. Etter å ha fordrevet åtselbillene som har slått seg ned der, finner de både Efrahim og Jona, døde, blandt ti døde gnoll.

Efrahim og Jona har begge skader fra gnollenes økser, men begge har banesår fra lange, sorte piler som skiller seg ut fra gnollenes enkle våpen. Alle likene her har blitt rørt etter at de falt, og to av gnollene har tilsynelatende blitt henrettet etter å ha tatt harde skader under kampen. Noen våpen mangler, inkludert hva Efrahim og Jona måtte ha hatt. Etter sårene på gnollene å dømme er det snakk om et sverd og en armbrøst.

Alan undersøker stedet og finner spor etter mellom seks og femten gnoll som forlot plassen med nordlig kurs, sammen med en skapning i støvler. De må ha dratt for minst seks timer siden, men likene kan godt ha ligget lenger. Heltene diskuterer om de skal følge sporet. Ilrian er ivrig til å finne ut mer om situasjonen, og påpeker at det når som helst kan begynne å regne, som kommer til å gjøre det nærmest umulig å følge sporet senere. Feron påpeker at å følge etter så mange gnoll er svært farlig og at heltene har et ansvar overfor Efrahim og Jonas kropper.

Alan undersøker området igjen, for å finne ut hvordan gnollene ankom plassen. Etter litt grundigere søken finner han at støvlene ankom fra sør, men tre andre gnoll. Heltene blir enige om å følge dette sporet, men etter en dagsreise på vei sørover har de ennå ikke funnet noe mer hjelpsomt. De blir enige om å slå leir og dra hjem neste morgen.

Den natten overfalles de av fire gnoll som kommer på dem fra nord. Gruppen skyter ned tre og driver den siste på flukt. Under kampen blir Elmar alvorlig såret. Etter at fienden er besieret klarer Alan i siste liten å stoppe blødningene.

24. Tinne

Dagen etter finner Alan at en av de sårede gnollene har klart å karre seg vekk i løpet av natten, men avstår fra å følge sporet. Heltene tar raskeste veien ut av skogen, og rir tilbake til Leggersmark. De kommer frem på ettermiddagen. Elmar blir leget av Aber Saint-presten Rogain Fer, og hjelper så til med gravleggelsen av landsbyens falne Kossuth-tilhengere. Ilrian ber Rogain om nytt fra nord. Han har ikke mye å fortelle. Ianamark var fredlig da han dro derfra og Edernions borgere bærer fremdeles nag mot Dyfed for det som hendte under krigen om Itghard.

25. Tinne

Våre helter diskuterer sine oppdagelser med landsbyrådet og Karl Arilder. De bestemmer deg for å underøke hullet i Bobi-åkeren nærmere, da Feron mener det neppe kan være tilfeldig at Efrahim og Jona sendte dem dit akkurat da. De tar med seg en lang stige. Karl sier at han synes det var noe kjent med tegnet som forekom på hellen over hullet og på veggene nede i det (en fulg i profil foran et skjold), men han kan ikke huske noe annet om det enn at han er sikker på at det er gnomisk.

Nede i hullet følger heltene den lange korridoren, og bortsett fra en snedig, men ikke alt for farlig fallem, forstetter den uten endring i tre kvarters tid. Etter det kommer de til noen underlige rom utsmykket med blomster- og gressmotiver, forsvart av magisk påkalte grevlinger og en bie. Heltene reparerer en vektbasert låsmekanisme og åpner to dører. Den ene leder til en større, utsmykket og inskribert dør. Den lar seg ikke åpne, men Alan finner at ringen hans vibrerer når den er i nærheten av døren. Avskrifter av inskripsjoner foretas, da ingen i gruppen behersker gnomisk.

Den andre døren leder til en annen lang gang. Heltene følger den nesten en time, men så bestemmer de seg for å snu, da de er redde for å slippe opp for lyskilder på et slikt sted. På tilbakeveien stenger de døren til den lange gangen (som betyr at døren til den store, inskriberte døren står åpen) og oppdager at fallemmen lukker seg igjen etter en tid.

Trygt ute i lyset igjen, vender de ferden hjemover med flere spørmål og færre svar enn noen sinne.

View
Tredje møte
Utsendinger til Semaran

25. Tinne forts

Heltene returnerer fra hullet og får høre nytt fra Semaran. Matrek er nå etterlyst som morder og desertør, og Semaran vil at Leggersmark skal sende en utsending til fyrstesetet for å gjøre det lettere å kordinere hjelp til landsbyen.

Heltene går til Ferons hus og diskuterer den vanskelige tiden i Markene under åtte øyne. Etter en stund kommer Karl på besøk og oversetter inskripsjonen fra døren i hullet. Det står:

Under markene skal vi bo, under […] folks føtter, under våre fienders neser skal vi bygge, hvor våre fedre sover, der markenes hjerte banker, i Wyllenlag skal vi bo.

Ilrian kan fortelle om Wyllenlag

26. Tinne

Heltene utsyrer seg med oljelamper, og drar ned i hullet igjen. De oppdager kontrollmekanismen for fallemmen, og Elmar merker den for ettertiden. Ilrian forsterker den ødelagte lenken i låsmekanismen til døren med et tau. De går inn den lange gangen, og kommer ut i andre enden litt over en time senere. Det viser seg at utgangen er en godt kamuflert dør i en lysning i Riahskog, sørøst for Leggersmark.

I lysningen finner heltene to speidere med Semaran-segl, som har tatt en gnoll til fange. Ilrian hjelper dem forhøre fangen. Kort oppsumert: Gnollene samler seg, under en høvding som kalles Jegra Alveslakter, som innvier gnoll i kultus rundt en demon som kaller seg Gnollenes herre, den samme demonen gnollene tilbad i Haarayenas tid. Dette stedet var en leirplass for gnoller som møtte et menneske med safirer til dem. De drepte mennesket, og tok med safirene og et brev fra mennesket til Jegra. Jegra sendte dem tilbake for å passe på at ingen kunne kjenne igjen liket. Slik gikk gnollen glipp av ofringen av Alfer Ekman, som Jegra skulle forsørge før han dro videre. På veien tilbake hit, natten til 24. Tinne, kom gnollene over heltene, og dette var den eneste gnollen som kom frem for å utføre oppdraget. Han har brukt en hel dag på å spise opp beviset. Gnollen forteller også at de vil reise seg, og «bli et folk igjen». Noen mennesker handler allerde med dem, og de vil bli fler. Han virker sikker på at alle til stedet vil falle mot dem. Sersjant Lomairc, speidertruppens leder, henretter gnollen og tar øret hans med.

Speiderne sender en brevdue avsted med informasjonen, og den flyr sørover. Selv rir de østover litt senere. Heltene diskuterer betydningen av dette, og diskusjonen blir heftig på vei tilbake til Leggersmark. Muligheten av en allianse mellom gnollene og en av partene i Semaran-splittelsen diskuteres. Jo mer heltene finner, jo mørkere virker fremtiden for Markene.

Ilrian forteller hva de fant til Fredmann, som forteller heltene at han vil sende dem til Semaran med Karl. Senere drar heltene til Wyllenlag og stenger døren til korridoren som leder til skogen. Fredmann får hellen i Bobi-åkeren lagt tilbake over hullet.

27. Tinne

Heltene og Karl reiser fra Leggersmark. Karl forteller at han ser frem til å se fyrstesetet, som visstnok har et godt bibliotek og setter lærdom høgt. De tilbringer den første natten på et vertshus i utkanten av Riahskog.

28. Tinne

En tykk tåke ligger over markene. Heltene møter en gammel kjerring som vasker en blodig rustning i bekken ved en mølle. Hun heter Shjaduru. Hun sier rustningen tilhører fyrsten av Markene, og at hun alltid vasker blodige rustninger og våpen når blod spilles for dette landet. Hun later til å tro at den kommende tiden kan bli mer interessant enn de fem siste årene. Hun ber heltene ta med en pakke til søsteren hennes, som bor ved Wyr-elven, en time sør for Semaran. Ilrian sier ja. Feron er sterkt mot det, særlig når han oppdager at det er magiske formularer på ferde, men han får sterke oppfordringer fra Ilrian og Karl om ikke å bryte inn. Karl forteller senere at det finnes historier om gygren som vasker blodige sverd og brynjer når Markene skal skifte hersker, tilbake i dagene før Semaran. Gruppen blir enig om å bringe pakken til sin destinasjon i felleskap.

På vertshuset den kvelden forteller Feron Ilrian at Feron visste mer om hva som foregikk, ettersom han kunne merke magien, og at Ilrian burde ha hatt mer tillitt til Ferons dømmekraft. Feron hjelper så Ilrian i sine studier.

1. Coll

Ved frokosten stilner lydene rundt Elmar og han hører sin brors stemme si:
Bror. hørte om Hadran av
markene, og nylig om leggersmark.
Kondolerer. Tronen viser ingen offisiell
interesse i Markenes politikk. Ennå.
Rapporter nytt hvis mulig. Friam

Elmar svarer:
Vet lite om Hadran. Mistenker
gnollene samler seg rundt en
demonkult i Riahskogen. Handler med
mennesker, uvisst hvem. Mistenker Matreks
undersåtter i området, muligens innvolvert.

Gruppen kommer stadig nærmere Semaran. Tåken har lettet. De møter en patrulje på veien.

2. Coll

Ved solnedgang, den fjerde reisedagen, kommer heltene og Karl frem til Semaran. De slippes innenfor palisaden og møter Lugus-paladinen Vanger Kalt, som tjener Semaran som kaptein for garden. Han forteller dem om hydraen han har fått i hendene, og de forteller ham om gnollenes djeveldyrkerne. Dette får vanger til å tilkalle Balder, en annen Lugus-paladin.

Heltene og Karl vises til brakkene for lavere offiserer, der alle får sitt eget rom. Fyrsten vil møte dem i morgen.

View
Fjerde møte
Krigsråd hos Semaran

3. Coll
Heltene og Karl møter Hiskiliam av Markene for første gang. Han takker dem kort for innsatsen deres for Leggersmark og Markene, og snakker så med Karl alene i noen timer. Så forhører han seg med Balder før han møter heltene igjen, og spør dem ut om deres opplevelser, særlig møtet med gnollen og speiderne, som de nå får vite med sikkerhet var desertører. Heltene introduseres til Embedsmennene Harvell og Karlan

Mens Karl er hos fyrsten vandrer Ilrian rundt i byen, og Feron finner biblioteket. Etter møtet med Hiskiliam drar heltene til Shjadurus søster, Erkshi. Hun bor i en forlatt gård der Wyr-elven møter Macaref. Til gjengjeld får de grøt og en sort stein i en lærreim.

Etter middag trener Alan med Balder Borch. Balder viser Alan avvæpning med sverd. Alan lærer fort. Så bryter de. Alan holder god følge, med Balder vinner til slutt. Samtidig diskuterer de ansvar, viten og valg.

4. Coll
Feron tilbringer mer tid i biblioteket, i den restriktive kjellerseksjonen denne gangen. Heltene spiser middag med Hiskiliam, Ridder Eochaid, Vanger, og Karlan. Karlan gjør sitt for å varme opp stemningen, men Hiskiliam er taus og tenksom. Etter måltidet snakkes det litt om gnollenes kultur og kult.

Elmar holder en gudstjeneste ved Fyrstesetets alter til Kossuth. Harvell og Alan er der. Elmar gjør en meget god figur under prekenen.

Heltene inviteres til å delta i fyrstens brettspill med Vanger, og det viser seg at Machiel, Hiskiliams eksentriske magusrådgiver, også er der. Spillet er mer et slags hemmelig krigsråd. Hiskiliam forteller heltene at ingen av hans rådgiver får vite alt han vet, og at han stoler på noen av dem mer enn andre. Machiel har anbefalt fyrsten å stole på heltene. Han har holdt heltene under oppsikt, og han kjente Efrahim og Jona. Ut fra det han vet om de to, har han besluttet at de stolte på heltene. Hiskiliam tar opp sin familiære sitasjon, og mange sprøsmål blir endelig diskutert. Hiskiliam forteller at tungtveiende beviser peker på Matrek som Hadrans morder, men det er ikke sikkert. Detaljene kan ikke diskuteres. Frafallet blandt Semarans styrker er anseelig, og Fyrstesetet frykter en innvasjon hvis deres svakhet blir for åpenbar. Det er usikkert hvor mange av desertørene som faktisk finner Matrek (Hiskiliam svarer ikke på om han vet hvor onkelen sin er), men hvis han har organsiert mesteparten av dem, kan han trolig ta en hver posisjon i Markene han måtte ønske, med unntak av Fyrstesetet selv.

Vanger ber heltene reise til en utkikkspost i Macaref, to dager fra Fyrstesetet. De har fått bekymringsmelding derfra om goblinaktivitet i området, og så stillhet. Hiskiliam garanterer Karls sikkerhet mens heltene er borte og Vanger lover å lønne dem.

5. Coll
Heltene har blitt bedt om å holde Hiskiliams brettspillråd for seg selv, så de forteller bare Karl at de skal på et oppdrag for fyrsten. Han forteller at han helst vi bli i Semaran en stund til uansett. Vanger gir heltene militærhester og proviant for en uke.

Heltene rir sørover langs Wyr-elven og tilbringer natten i et vertshus med brygge.

6. Coll

Heltene legger ut på stien mot utkikksposten. Etter noen timer på reisen kommer de over fem goblinkrigere ved en smal bro. Heltene slår dem raskt, noe forsøker å flykte, men tre dør, en tas til fange hardt såret, en som bevisstløst.

View
Femte møte
Utkikkstårnet i Macaref

6. Coll forts

Heltene forhører goblinen Huttuk, som forteller: Hans gjeng var på vei til markene for å slutte seg til deres leder Jernsko, en goblin som har kommet over fjellet med sin bande for å tjene på Markenes sårbarbarhet. Jernsko liker å overta andres bosteder ved å drepe beboerne, og bruke stedet som base mens han røver i nærmiljøet. Så drar han videre når det ikke lønner seg der lenger. Han tok utkikkstårnet for noen netter siden, og dro videre med bare en del av banden. Huttuk forteller ikke hvorfor, eller hvor mange goblin det er i de forskjellige gruppene. Alan avliver ham og den andre overlevende fienden. Huttuk dør stående, med sverd i hånd, messende på sitt morsmål.

Fire timer senere sniker heltene seg mot uktikkstårnet, gjennom en liten barskog. De finner en godt skjult leirplass på trygg avstand og tilbringer natten der.

7. Coll
Med Alan i front sniker heltene seg nærmere. De finner tårnet beskyttet av palisader, men porten er åpen og ubevoktet. Innenfor er gårdsplassen, stallen og første etasje av tårnbygget tomme, og uten spor av kamp. På veggen i peisestuen er det følgende skrevet på veggen med tjære:

Høy eller lav
Nær eller fjern
Vokt deg vel
for mine sko av jern

Heltene finner en trapp ned kjelleren. Der finner de en fanget og torturert mann i et bur, som senere viser seg å ha omkommet av sine skader innefor det siste døgnet. De finner også en haug (ca. 10 av hver) av døde goblin og mennesker, som alle har blitt drept og så spist på. De finner også fem likspisende Ghul, som overfaller dem.

Selv om en av de vandøde paralyserer Elmar, etter at han har fordrevet to av dem med Livgivers kraft, går kampene i heltenes retning. Plutselig angriper en snikskytter ut fra mørker, og sårer Alan alvorlig. Alan er den eneste som får et glimt av angriperen før han forsvinner, men han gjenkjenner Jyll fra eventyrerbanden som besøkte Solflekken kvelden før angrepet på Leggersmark. Heltene ødelegger sine fiender og tar opp jakten med varsomhet. Det later til at noen, kanskje Jyll, har bodd i en av soldatenes sengeplasser. Har han hatt vennlig omgang med Ghulene?

Heltene merker lyder fra tårnet, og da de går for å undersøke overfalles Ilrian av Ghulenes leder, en ondskapsfull og intelligent ghast. Heltene presser ham og hans fire siste gnoll inn i et hjørnet ved å blokkere tårnets trapper både oppover og nedover, men flaskehalsen blir nesten våre helters endelikt. Elmar palaryseres igjen. Alan må trekke seg tilbake, dødelig såret for andre gang på kort tid. Feron tyr til alle magiske og alkemiske knep i sitt repertoar for å danne en støttende baktropp. Til slutt faller Ilrian, bevisstløs og blødende. Noen sekunder synes tap nærmest uunngåelig. Men så gjenvinner Elmar kontroll over sitt legeme, og med styrke ingen visste han hadde, selv ikke ham selv, driver han de siste motstanderne på hylende flukt fra Kossuths segl. Feron setter inn nådestøtet på den kuede ghasten og Elmar får sine sårede kamerater utenfor fare. Etter å ha sikret seg litt bytte, trekker heltene seg tilbake til leiplassen. Jyll later til å ha unnsluppet, men våre helter har overvunnet sin farligste motstander hittil.

8. Coll
Neste morgen pleier heltene sine sår og diskuterer betydningen av hva de har sett. De kommer fram til at det haster å returnere til Semaran med nytt. Elmar forteller at Ghul formerer seg gjennom en pest de sprer ved kontakt, og at flere i gruppen kan være smittet, da Feron var den eneste som ikke ble såret av de vandøde. Feron tar dermed opp steinen de fikk av Erkshi, og gruppen kommer frem til at Elmar skal bære den. Det viser seg å være en god idè, for på vei ned fra fjeller får Elmar sterk feber. De tilbringer natten på hvertshuset med brygge.

9. Coll
Elmar er fortsatt syk, men hans tilstand forværres ikke ytterligere denne dagen, takket være hans egen legekunst. Ved solnedgang kommer de tilbake til Semaran, hvor flere urovekkende nyheter venter dem.

View
Sjette møte
Vinter kommer til Markene

9. Coll forts.
Heltene ankommer et fyrstesete i høy beredskap, og avlegger rapport til Vanger. De får vite at Eochaid er død, drept på vei hjem til Elismark, trolig med gift med i bildet. Et spøkelse har også begynt å vise seg i utkanten av byen, hver natt.

10. Coll
Alan, Ilrian og Feron besøker Machiel, som gir Feron noen formularruller og tilbyr Ilrian å fullføre hans innvielse i magiens praksis. Ilrian får en egen formularbok, og Machiel gir ham en av hans gamle, til å kopiere fra.

Feron får en full platerustning av Semaran, og etter å ha justert den til hans fysikk møter gruppen Hiskiliam i likkjelleren, hvor han viser dem et merke ved Eochaids underarm.

Merket er en tattovering av en syvkantet stjerne. Det identifiserer Eochaid som medlem av De syvs forbund, en Asmodeus-kult som til nå var trodd forlengst utdødd. Hiskiliam er tilbakeholden, men avslører at Karl har tjent som hans rådgiver angående kultens historie. Heltene går med på å hjelpe ham kjempe mot forbundet, men alliansen har ingen klar idè om hvordan de skal nå sitt mål, og heltene avtaler å ta det rolig en tid, mens Ilrian fullfører sine leksjoner hos Machiel.

Alan får en svært god langbue av Semaran, på Balders anmodning.

11. Coll til 2. Muin
Alan drar ut i Markene og lever som skogmann. Han driver sitt håndverk, og omgås forekomster av Markenes mindre bofaste befolkning. Til tider drar han inn til fyrstesetet for å selge sine varer og høre nytt fra sine kamerater.

Elmar reiser til Edernion for å bli registrert som en prest av andre orden. Han kommer frem den 18., og treffer tempelvokter Conchobar, som kjenner til Sidd-dynastiet. Elmar forteller ham hva som skjer i Markene, men utelater det Hiskiliam har fortalt dem i fortrolighet, med unntak av nyheten om Asmodeus tilbedere. Conchobar godkjenner hans forfremmelse til andre orden og lover at Friam el Bodor Sidd vil få høre hva Elmar hadde å fortelle.

I tillegg får Elmar høre litt nytt: Saith Marcogs nyvalgte leder er på en diplomatisk rundtur i Eryri, og er nå kommet til Edernion. En ny, kontroversiell reformbevegelse i Abzus kirke i Itghard har satt deres nære allianse med sjøfarerlaugene i fare. Dyfed har forbudt ofring av hester, som er en lite ansett, men fortsatt praktisert skikk i Rhiannon-kulten.

Feron tilbringer tiden med kopiering og nedskriving av formularer, juvelering og lesing.

Ilrian fullfører sine forberedelser og starter sin karriere som praktiserene magiker ved å skrive sine første formularer i sin første formularbok.

14. Coll
Hiskiliam sender en kornlast til Leggersmark. Han begynner også å forsterke den militære tilstedetværelsen i Markenes landsbyer, i påvente av at vinteren vil gjøre raske troppeforflytninger vanskeligere. Eochaid sendes hjem til Elismark, for å gravlegges der.

22. Coll
Balder kommer tilbake fra en reise han dro ut på mens heltene var i Macaref.

25. Coll
Balders etterforskning av spøkelset får resultater. Det identifiseres som eventyreren Greft Hoder, en tyvaktig lykkejeger som dro mot Elber Mon for et år siden, med et eller annet slags skattekart.

2. Muin

Vanger oppsøker heltene. Shalkor Malrym er avslørt som et dekknavn, da det viser seg å være navnet på en magiker som gjorde anerkjent arbeid for nesten hundre år siden. Han ber også heltene involvere seg i mysteriet med spøkelset, som Balder later til å stå fast med. Så går Vanger raskt sin vei, da han får høre at Hiskiliam har fått et bud levert av en ravn, som Ilrian forbinder med Owains ravner.

Balder, som er på vei ut på enda en reise, forklarer heltene det lille han har klart å finne ut om Hoders spøkelse og oppfordrer dem til å gå forsiktig frem.

Den kvelden konfronterer heltene Greft Hoder, og etter en del forsøk på å etablere kontakt lar Alan seg besette av spøkelset, i et håp om at det vil gjøre det mulig å hjelpe det. Det er i hvert fall det de tror skjer. Hoder forsvinner og heltene trekker seg tilbake for natten, selv om de aner uråd.

3. Muin
Alan våkner dagen etter å føler seg som om han har vært våken hele natten. Heltene innser at problemet vedvarer, og at Alans helse kan avhenge av en rask løsning. Men det finnes lite kunnskap om hvordan en slik besettelse fungere, og en målløs søken i Elber Mon virker som selvmord.

View
Syvende møte
Elbers skog

3. Muin forts
Heltene diskuterer situasjonen med Karl og bestemmer seg for å dra til Elber Mon, for å søke en fes hjelp med forbannelsen. De utstyrer seg, rir og er fremme ved skogkanten ved solnedgang.

4. Muin

Heltene rir inn i Elber Mon. Det gyldne løvet lukker seg over dem som et tak. Skogen tetner gradvis. Mot slutten av dagen kommer heltene til en lysning, med en stor, forhekset bauta som stiger opp og slår ned i et hull i midten av lysningen, om og om igjen. I bunnen av hullet ligger en gullkrone, brydet med juveler. Heltene reiser forbi.

Den natten blir leiplassen deres forstyrret av et stort, grått uhyre som kommer langsomt gjennom skogen. Det viser seg å være en illusjon, skapt av pixien Mink. Mink angriper først heltene, men kommer i snakk med dem da Ilrian adresserer ham på sylvan. Mink spør heltene hva de vil i «Elbers skog», de ber ham om hjelp og han krever noe til gjengjeld. Alan gir ham Bragebåndet. Mink aksepterer gaven, og sier han vil ta den med til Den hvite satyren. Han ber heltene følge en steinvei som begynner i nærheten. Den vil lede dem gjennom sumpen som ligger mellom dem og satyrnen.

5. Muin
Heltene følger steinveien ut i sumpen, hvor de overfalles av en usynlig kjøtteter og en morderisk, lianeaktig plante. Alan slås bevisstløs. Feron viser for første gang sine krefter som conjurer ved å tilkalle en kamphund og en forvokst, demonisk skolopender. Senere finner heltene Den hvite satyren i en eng, under et epletre.

Den hvite satyren presenterer seg som Elberianachilen Foudashkianen, eller Elber, for de som foretrekker det. Han går med på transaksjonene Mink allerde har innledet, og etter å ha gitt heltene mat og fritt bruk av engen sin, går han inn i skogen for å finne Greft Hoders levninger. Heltene hviler i engen den natten.

6. Muin
Elber er allerde tilbake når heltene våkner neste morgen. Alans forbannelse er brudt, og han sover noen timer lenger enn de andre, for så å våkne forfrisket. I mellomtiden snakker Elber med de øvrige, særlig med Ilrian, som forteller ham mer enn de andre er komfortable med.

Ilrian spør Elber om Malurt, og får hvite at «gutten» ble forstret opp av Sjhaduru og hennes sirkel for ikke så lenge siden, selv om Elber ikke han huske nøyaktig. Elber forteller også at Shjaduru er sin søsters motsetning, og hun må vaske kongeblod hver gang det spilles, som avbetaling for en gammel gjeld. Erkshi er forbannent med ensomhet, og det er derfor hun er «søsteren som mater fremmede». Det kommer også frem at Elber liker Semaran familien, hvis historie han later til å kjenne, og at han er eldre enn Skogfreden.

Elber virker nonchalant ovenfor det meste. Det eneste som later til å bekymre ham oppriktig er vinteren som står for døren. Han har «aldri vendt seg til vinter». Han forteller uafektert om Grefts skjebne. Tyven ble forbannet til å vandre i sirkel til han døde av det, og tydeligvis etter det også. Elber har nå løst hans forbannelse, som i sin tur befridde Alan for spøkelset. Heltene spør også Elber om kronene under bautaen, og Elber mener at den ikke er ment for dem, og at å ta den er en dårlig idè.

Før heltene forlater Elber gir han Alan en lokk fra skjegget sitt, og sier at han vil returnere Bragebåndet til ham når “den dagen kommer, da han vil forstå hvorfor han trenger det.”

På veien tilbake gjennom sumpen angripes heltene av en stor flokk skjeletter i forskjellige fasonger. Elmar demonstrerer sine nådegaver og smadrer de aller fleste uten annet våpen enn sin tro, og driver resten på flukt. Alan tar hodet til en av dem, et villsvinskjelett, og finner en mesterlig laget sølvdolk, prydet med rubiner, i skallen dens.

7. Muin
Når de igjen passerer den svevende bautaen på vei tilbake, diskuterer heltene heftig om det er verdt risikoen og driste seg til å ta kronen. Feron påstår at utfordingen er trygt innenfor deres evner, og at dette stedet ikke skylder dem den lojaliteten han mener Ilrian og Alan forfekter. Alan mener at kronen ikke er myntet på dem, hverken som gave eller åte, og Ilrian mener det er håpløst lettsindig å friste Elber Mons vrede på en slik måte. Til slutt bestemmer de seg for å la den ligge, og forlater skogen. Den natten tilbringer de under åpen himmel.

View
Åttende møte
Elismark

8. Muin
Heltene returnerer til Semaran og treffer Balder, som forteller dem at fyrsten ønsker å sende dem for å plukke opp sporet til goblin som kan være Jernsko, fra et ferskt angrep utenfor Elismark. Han forteller også at Machiel ville treffe dem så fort som mulig.

Heltene drar rett til Machiel, som forteller at oppdarget til Elismark er et påskudd for å undersøke Ridder Eochaids herregård, som står uten husholdning eller slekt etter Eochaids begravelse. Machiel forteller også om en gnomisk eventyrer han traff gjennom Efrahim Legger, som visstnok hadde en nøkkel som lot ham gå inn og ut av Wyllenlag. Eventyreren, som heter Ider Andvare, er pensjonert, og så vidt Machiel vet bor han i Itghard, på et sted kalt Lotushuset. Machiel bytter også noen tjenester for rubiner heltene fant i Elber Mon.

9. Muin
Heltene forhører seg med Harvell, som virker enda travlere enn vanlig, og ordner blant annet med en pakkhest, så gruppen kan reise raskere. Feron legger merke til at Harvells skrivebord er dekket av brev fra alle hjørner av Eryri. Så legger de i vei til Elismark.

11. Muin

Heltene kommer frem til Elismark på ettermiddagen, og forhører seg hus vaktposten som viser dem et kart og forteller dem mer om angrepet på Seder-gården, som ligger litt over en time sørvest for Elismark. Heltene drar dit og finner spor etter støvler som beveger seg sørover. De bekymrer seg over mangelen på proviant og bestemmer seg for at Elmar og Alan skal fortsette etter sporet, men Feron og Ilrian rir tilbake til Elismark, henter forsyninger, og tar de to andre igjen dagen etter.

Elmar og Alan følger sporet til grensen av Sverdheden, hvor de slår leir. Mot slutten av den natten angripes de av en dyktig gnollkriger med to hyener. Angrepet er plutselig og brutalt, men gnollen felles og hyenene flykter. Særlig Alan blir hardt skadet.
Lemur
På veien tilbake til Elismark bestemmer Feron og Ilrian seg for å undersøke Eochaid-huset allerede den kvelden. Etter å sjekket inn i gjestgiveriet, går de opp til huset og møter Broder Henselm, en Lugusprest som er i huset for å lutre det for spor etter djeveldyrkelse. Henselm har fått beskjed via tempelet i Elismark, at fyrsten ville sende noe med et ærend i Eochaid-huset, og han har gjette seg frem til hva det går ut på. Med hans hjelp finner Feron og Ilrian en hemmelig nedgang til en avstengt del av kjelleren. De tre går ned, og ender i dødelig kamp med to djevler. Etter langt slit beseires det infernalske parret, og de tre lykkejegerne trekker seg såret tilbake. Under kampen snakker Feron infernal, og etter den samler han det han kan av impens blod på en vinflaske. Henselm får hard medfart, men overlever, og blir igjen for å vokte huset alene uten å mukke.

12. Muin
Feron og Ilrian henter de to andre tilbake til Elismark og Eochaid-huset. Henselm møter dem, og venter ved den åpne lemmen mens heltene går ned i den hemmelige kjelleren og finner et offerrom, noen trylledrikker, restene av en magisk sirkel og to brev.

Brev 1:
Ærverdige venn. Jeg forstår din tilbakeholdenhet i forhold til vårt nye bekjentskap. Bare en tåpe ville ikke utvise varsomhet. Hans bakgrunn er problematisk. Men [trekant] har vurdert saken, inkludert ditt innspill, og jeg vet at du, med din visdom og ytterste respekt for vårt foretak, vil akseptere avgjørelsen og ordrene som følger. Husk prinsippene som har bragt oss hit, og forkast de som holder vår fremgang tilbake.
Ellers er alt vel ved fyrstesetet. Unge Hiskiliam gjør store fremskritt i sin utdannelse. Matrek Semaran misliker meg fortsatt, men du trenger ikke bekymre deg for at han mistenker noe. Jeg tror ikke mannens tanker helt har tilpasset seg fredsstid igjen. Kanskje han er sentimental, og ikke vil gi slipp på blodbadet som gjorde ham til en helt. Husker du Den gamle krigerens kvad? Det er en god beskrivelse av mennesker som Matrek. Noen ganger leker jeg med tanker om at han kanskje kan rekruteres. Men i så fall må det være du som snakker med ham. Jeg har ikke sett fyrsten på en god stund, men Hiskiliam forteller meg at vi trolig kan vente besøk fra Saith Marcogs nye leder, så snart de selvhøytidelige slavene har fått valget sitt overstått. Det burde bli interessant. Kanksje du burde være her? Jeg liker ikke at du tilbringer så mye tid i Elismark. Du kan oppnå mer her. Vi kunne kanskje til og med se på muligheter til å knytte forbindelser i Nortghard, som du snakket om.
Jeg håper ikke du finner dette brevet uforskammet. Du vet jeg bare ønsker å være din rådgiver, i hengivent vennskap. [kors]

Brev 2:
Ærverdige venn. Du har utvilsom nettopp hørt de sørgelige nyhetene om vår fyrstes bortgang. Det er komplikasjoner i saken som du ikke vil ha hørt, og som jeg ser meget frem til å fortelle deg. Kom til Semaran snarest. Hiksiliam skal utvnenves til fyrste, og det vil være passende at du er her, hvor du virkelig hører til. [kors]

Heltene diskuterer implikasjonene av dette, hvem i Semran de kan stole på, og hva de nå skal gjøre, ganske heftig, til Henselm blir bekymret og roper etter dem. De blir enige om å ri mot goblinsporet, men diskuterer et godt stykke av veien hva som er riktig, å ri tilbake til Hiskiliam med brevene snarest, eller fullføre oppgaven de fleste tror de er her for. De bestemmer seg for det siste.


De følger sporet inn i Sverdheden, til en lav, eldgammel bygning, delvis sunket i bakken. Bygningen, som senere viser seg å inneholde et goblinsk gudebilde, inneholder også goblinkrigere, en ny, kraftigere sort av goblinkriger, og en goblin magus. Denne gruppen kjemper med sofistikerte strategier for å få så mye som mulig ut av antallet sitt, men på tross av Ilrians lettsindige stormangrep, som kommer straks etter et forsøk på å trekke goblinene ut av bygningen og som koster Ilrian sin hest, får heltene overtaket og vinner. En goblinkriger og magusen flykter, og de to større krigerne gir seg, hvorpå Alan dreper en av dem og tar den andre til fange. Svekket, men bestemte på å fortsette jakten på resten av goblinene, omgrupperer heltene foran bygningen. På veien plukker de opp goblinenes bytte.

View
Niende møte
Jernsko

12. Muin. forts

Heltene binder fangen til statuen og tar opp jakten. De oppdager at goblinkrigeren og magusen har dratt i forskjellige retninger, så de følger magusen. De møter ham ved en monumental statue av en lesende humanoid, der han gjemmer seg på toppen av statuens hode. Feron roper etter ham, men kaller i stedet frem en fryktelig allip, som har skjult seg i statuen. Etter en kort konflik lyktes det Elmar å jage den vandøde med Jerntårnets kraft, men allipens giftige berøring har alledre svekket både Elmar og golbinmagusen, som heltene redder/tar til fange. De drar tilbake til tempelet og ser at den første fangen har flyktet.

Heltene omgrupperer og hviler. Magusen forteller dem at Jernsko, under den oppfatningen at har blitt lovet en ærefull død av Den skjulte guden (Onegus) som har vist seg for ham i drømme, har begynt å ta stadig flere og farligere sjanser. Jernsko hadde brukt tempelet heltene fant som base, men han hadde dratt videre for å møte en gnollhøvding som ønsket å danne en allianse. Etter hva goblinmagusen, som kaller seg Ger, forteller, skjønner heltene at gnollen det er snakk om er Jegra. Ger mener at Jernsko akter å avslå alliasnen, for han lever allerede det livet han helst vil leve. Han forteller også hvor Jernsko finnes og hvor mange som er med ham. Feron stiller Ger noen spørsmål om hans egen magi og hvor det finnes glere goblin. Ger nekter å dele noen informasjon som han mener tilhører goblinfolket alene, eller noe som setter dem i fare, men heltene får vite at en goblinkriger ved navn Azag trolig er i området. Azag livnærer seg på handel med sjeldne og magiske artefakter, heller enn plyndring. Heltene diskutere hva de skal gjøre med Ger, men ender med å la ham gå, som overrasker ham. De tar ringen hans og formularruller.

13. Muin

Heltene følger Gers veibeskrivelse mot Jernskos møteplass. På veien finner de den første bortkomne goblinkrigeren fra gårsdagen. Han har blytt myrdet med et rustent sverd som later til å ha blitt trukket opp av bakken like ved.

De oppdager tårnet på den sunkne bygningen Jernsko skjuler seg i. Alan sniker seg nærmere, men blir oppdaget. Heltene entrer bygningen og møter Jernsko og kompani (inkludert risen Gabon) i en stor hall. (Den flyktende fangen fra dagen før er ikke å se.) Jernsko gir heltene et underlig tilbud: Jegra fortalte ham hvem ved fyrstesetet Semaran som var hans kontakt med djevelsekten Jegra har en allianse med. Hvis heltene bekjemper ham i kamp, fire mot èn, må de velge mellom å drepe ham eller lære navnet på spionen. Elmar tviler på om en slik avtale er akseptabel, men han går til slutt med å at Jernskos død ikke kan settes foran slik informasjon.

I en episk økseduell tar både Jersko og Elmar hogg til hodet som de mirakuløst overlever. Etter dette gir Jernsko en god opptreden, men overveldes av heltenes kordinerte og delvis magiske offensiv. Han overlever så vidt, og heltene bringer ham tilbake til bevissthet etter å sende røverne hans vekk og bemektige seg alle hans eiendeler. Jernsko tar det hele med godt humør, og forteller på kryptisk vis om sin guddommelig inspirerte plan om å teste sin egenskaper til det ytterste, til det tar livet av ham. Hans nye sårede, ribbede tilstand later ikke til å plage ham, og han går med på å forlate Markene med røvetruppen sin. Han forteller også at Jegras kontakt, både til fyrstesetet og djevelsekten, er Balder Borch. Jegra har en allianse med djevelsekten, men han utnytter også deres ressurser til å arbeide mot egne, enda dunklere mål, sammen med en annen ikke-gnoll med tilgang til sektens ressurser. Heltene diskuterer hva de skal gjøre med denne sjokkerende informasjonen og kommer frem til at de vil reise i skjul tilbake til Semaran, og konsultere Kossuths fremsyn når de nærmer seg, for å finne ut om Machiel, som ga dem oppdraget, er til å stole på.

Andre ting Jernsko nevner: Å bli besøkt av Onegus i drømme er en stor velsignelse for en goblin, og det grenser til blasfemi å påstå at denne æren har blitt vist til en kriger som ham.
Azag kan finnes hvis man følger utkanten av Sverdheden mot Skuld.

Den natten sover de ved en bekk i utkanten av en åker, hvor de vasker sine sår og fordeler skattene de har funnet.

View
Tiende møte
Basketak med Balder Borch

13. Muin forts
Iliran har en drøm, hvor han vandrer gjennom et slette av falne soldater i tett tåke, etter Jernsko, som går barføtt foran ham. Iliran kjenner igjen goblinene de tidligere fant drept med et rustent sverd, som nå ligger blant likene. Etter en stund kommer Jernsko til det enorme hodet fra en gammel statue, som ligger på siden på sletten. Ger sitter på hodet i dyp meditasjon. Jernsko forteller ham at han ikke lenger er Jernsko og at han har bestemt seg for å dra til Ravnesirkelen. Han forventer ikke å komme levende tilbake.

14. Muin
Heltene reiser mot Semaran langs en kronglete rute, for å kunne returnere uanmeldt. Til gjengjeld presser de hestene til å tjene inn tiden de taper på ruten.

15. Muin

I utkanten av en tilgrodd åker kommer heltene i kamp med sultne ankheg, som nesten lykkes i å stjele Elmars hest med seg ned en brønn. Heltene finner en del fine ting blant knoklene i brønnen, etter å ha avlivet de glupske insektene.

17. Muin
Heltene kommer over en myrdet gnoll i et skogholt, men de bestemmer seg for ikke å bruke tid på å etterforske.

18. Muin
Når heltene nærmer seg Semaran rådfører Elmar seg med Livgivers vilje, som viser at Machiel er den rette personen å gå til. Så snart solen går ned, sniker de seg til magusens hytte. De forteller ham hva de vet, og bestemmer seg for at de skal hamre på Semarans porter og forlange å se Hiskiliam straks. På den måten vil Balder mest sannsynlig få med seg at noe skjer, men ikke før heltene får snakket med Hiskiliam. Som sagt så gjort.

Hiskiliam tar informasjonen med dyster fatning. De diskuterer sine lite tilfrestillende muligheter, og Hiskiliam avslører at det finnes enda en konspiratør ved fyrstesetet, som Hiskiliam har kjent til lenge, men ikke grepet. Å slå til mot den ene vil advare den andre. Vel vitende om muligheten for at Balder kan være uskydlig, bestemmer de seg for å konfrontere ham, samtidig som Machiel og en offiser leter gjennom rommet hans og fellen smekker sammen rundt den siste djeveldyrkeren. Balder kalles frem for fyrsten og dukker opp i full utrustning, til sin gru finner han seg anklaget for uhyrligheter. Han nekter å overgi seg, samtidig som han hevder sin uskyd. Han ber om at Hiskiliam skal forlate rommet så fysten ikke selv skal komme til skade, men Hiskiliam nekter. Kamp bryter ut. Balder kjemper med kalt hode, perfekt teknikk og tilsynelatende grenseløs fysisk utholdenhet. Hiskiliam trekker frem et skjult sverd, men holder seg bak rekken av vakter som svermer rundt Balder. Kampen er lang og blodig. Balder er snart dekket av sår og blod, og hans motstandere lider ingen lettere medfart. Balder feller vakter til høyre og venstre, duellerer med Ilrian, kjemper innbitt med Elmar og Alan, og motstår Ferons magiske angrep med frustrerende standhaftighet. Om det ikke er Solguden som holder en hånd over ham, så er det noen andre.

Til slutt er vaktstyrken halvvert, Elmar og Ilrian på bakken, Alan hard såret og Feron ribbet for besvergelser. I en underlig scene konfronterer Hiskiliam omsider Balder, og forteller ham at Karlan allerde er arrestert og alle fluktruter sperret. Balder kaster til slutt sverdet, når det står mellom det og å kjempe videre med Hiskiliam i fremste rekke mot ham. Han lar seg føre bort. Blødende soldater og helter bringes utenfor fare. Hiskiliam tar Balders sverd og gir det til Elmar «som unnskyldning for at han risikerte livene deres». Så går fyrsten i stillhet fra rommet, mens andre strømmer til for å hjelpe og stille sin nysgjerrighet.

View

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.