Lyr

Femte møte
Utkikkstårnet i Macaref

6. Coll forts

Heltene forhører goblinen Huttuk, som forteller: Hans gjeng var på vei til markene for å slutte seg til deres leder Jernsko, en goblin som har kommet over fjellet med sin bande for å tjene på Markenes sårbarbarhet. Jernsko liker å overta andres bosteder ved å drepe beboerne, og bruke stedet som base mens han røver i nærmiljøet. Så drar han videre når det ikke lønner seg der lenger. Han tok utkikkstårnet for noen netter siden, og dro videre med bare en del av banden. Huttuk forteller ikke hvorfor, eller hvor mange goblin det er i de forskjellige gruppene. Alan avliver ham og den andre overlevende fienden. Huttuk dør stående, med sverd i hånd, messende på sitt morsmål.

Fire timer senere sniker heltene seg mot uktikkstårnet, gjennom en liten barskog. De finner en godt skjult leirplass på trygg avstand og tilbringer natten der.

7. Coll
Med Alan i front sniker heltene seg nærmere. De finner tårnet beskyttet av palisader, men porten er åpen og ubevoktet. Innenfor er gårdsplassen, stallen og første etasje av tårnbygget tomme, og uten spor av kamp. På veggen i peisestuen er det følgende skrevet på veggen med tjære:

Høy eller lav
Nær eller fjern
Vokt deg vel
for mine sko av jern

Heltene finner en trapp ned kjelleren. Der finner de en fanget og torturert mann i et bur, som senere viser seg å ha omkommet av sine skader innefor det siste døgnet. De finner også en haug (ca. 10 av hver) av døde goblin og mennesker, som alle har blitt drept og så spist på. De finner også fem likspisende Ghul, som overfaller dem.

Selv om en av de vandøde paralyserer Elmar, etter at han har fordrevet to av dem med Livgivers kraft, går kampene i heltenes retning. Plutselig angriper en snikskytter ut fra mørker, og sårer Alan alvorlig. Alan er den eneste som får et glimt av angriperen før han forsvinner, men han gjenkjenner Jyll fra eventyrerbanden som besøkte Solflekken kvelden før angrepet på Leggersmark. Heltene ødelegger sine fiender og tar opp jakten med varsomhet. Det later til at noen, kanskje Jyll, har bodd i en av soldatenes sengeplasser. Har han hatt vennlig omgang med Ghulene?

Heltene merker lyder fra tårnet, og da de går for å undersøke overfalles Ilrian av Ghulenes leder, en ondskapsfull og intelligent ghast. Heltene presser ham og hans fire siste gnoll inn i et hjørnet ved å blokkere tårnets trapper både oppover og nedover, men flaskehalsen blir nesten våre helters endelikt. Elmar palaryseres igjen. Alan må trekke seg tilbake, dødelig såret for andre gang på kort tid. Feron tyr til alle magiske og alkemiske knep i sitt repertoar for å danne en støttende baktropp. Til slutt faller Ilrian, bevisstløs og blødende. Noen sekunder synes tap nærmest uunngåelig. Men så gjenvinner Elmar kontroll over sitt legeme, og med styrke ingen visste han hadde, selv ikke ham selv, driver han de siste motstanderne på hylende flukt fra Kossuths segl. Feron setter inn nådestøtet på den kuede ghasten og Elmar får sine sårede kamerater utenfor fare. Etter å ha sikret seg litt bytte, trekker heltene seg tilbake til leiplassen. Jyll later til å ha unnsluppet, men våre helter har overvunnet sin farligste motstander hittil.

8. Coll
Neste morgen pleier heltene sine sår og diskuterer betydningen av hva de har sett. De kommer fram til at det haster å returnere til Semaran med nytt. Elmar forteller at Ghul formerer seg gjennom en pest de sprer ved kontakt, og at flere i gruppen kan være smittet, da Feron var den eneste som ikke ble såret av de vandøde. Feron tar dermed opp steinen de fikk av Erkshi, og gruppen kommer frem til at Elmar skal bære den. Det viser seg å være en god idè, for på vei ned fra fjeller får Elmar sterk feber. De tilbringer natten på hvertshuset med brygge.

9. Coll
Elmar er fortsatt syk, men hans tilstand forværres ikke ytterligere denne dagen, takket være hans egen legekunst. Ved solnedgang kommer de tilbake til Semaran, hvor flere urovekkende nyheter venter dem.

View
Fjerde møte
Krigsråd hos Semaran

3. Coll
Heltene og Karl møter Hiskiliam av Markene for første gang. Han takker dem kort for innsatsen deres for Leggersmark og Markene, og snakker så med Karl alene i noen timer. Så forhører han seg med Balder før han møter heltene igjen, og spør dem ut om deres opplevelser, særlig møtet med gnollen og speiderne, som de nå får vite med sikkerhet var desertører. Heltene introduseres til Embedsmennene Harvell og Karlan

Mens Karl er hos fyrsten vandrer Ilrian rundt i byen, og Feron finner biblioteket. Etter møtet med Hiskiliam drar heltene til Shjadurus søster, Erkshi. Hun bor i en forlatt gård der Wyr-elven møter Macaref. Til gjengjeld får de grøt og en sort stein i en lærreim.

Etter middag trener Alan med Balder Borch. Balder viser Alan avvæpning med sverd. Alan lærer fort. Så bryter de. Alan holder god følge, med Balder vinner til slutt. Samtidig diskuterer de ansvar, viten og valg.

4. Coll
Feron tilbringer mer tid i biblioteket, i den restriktive kjellerseksjonen denne gangen. Heltene spiser middag med Hiskiliam, Ridder Eochaid, Vanger, og Karlan. Karlan gjør sitt for å varme opp stemningen, men Hiskiliam er taus og tenksom. Etter måltidet snakkes det litt om gnollenes kultur og kult.

Elmar holder en gudstjeneste ved Fyrstesetets alter til Kossuth. Harvell og Alan er der. Elmar gjør en meget god figur under prekenen.

Heltene inviteres til å delta i fyrstens brettspill med Vanger, og det viser seg at Machiel, Hiskiliams eksentriske magusrådgiver, også er der. Spillet er mer et slags hemmelig krigsråd. Hiskiliam forteller heltene at ingen av hans rådgiver får vite alt han vet, og at han stoler på noen av dem mer enn andre. Machiel har anbefalt fyrsten å stole på heltene. Han har holdt heltene under oppsikt, og han kjente Efrahim og Jona. Ut fra det han vet om de to, har han besluttet at de stolte på heltene. Hiskiliam tar opp sin familiære sitasjon, og mange sprøsmål blir endelig diskutert. Hiskiliam forteller at tungtveiende beviser peker på Matrek som Hadrans morder, men det er ikke sikkert. Detaljene kan ikke diskuteres. Frafallet blandt Semarans styrker er anseelig, og Fyrstesetet frykter en innvasjon hvis deres svakhet blir for åpenbar. Det er usikkert hvor mange av desertørene som faktisk finner Matrek (Hiskiliam svarer ikke på om han vet hvor onkelen sin er), men hvis han har organsiert mesteparten av dem, kan han trolig ta en hver posisjon i Markene han måtte ønske, med unntak av Fyrstesetet selv.

Vanger ber heltene reise til en utkikkspost i Macaref, to dager fra Fyrstesetet. De har fått bekymringsmelding derfra om goblinaktivitet i området, og så stillhet. Hiskiliam garanterer Karls sikkerhet mens heltene er borte og Vanger lover å lønne dem.

5. Coll
Heltene har blitt bedt om å holde Hiskiliams brettspillråd for seg selv, så de forteller bare Karl at de skal på et oppdrag for fyrsten. Han forteller at han helst vi bli i Semaran en stund til uansett. Vanger gir heltene militærhester og proviant for en uke.

Heltene rir sørover langs Wyr-elven og tilbringer natten i et vertshus med brygge.

6. Coll

Heltene legger ut på stien mot utkikksposten. Etter noen timer på reisen kommer de over fem goblinkrigere ved en smal bro. Heltene slår dem raskt, noe forsøker å flykte, men tre dør, en tas til fange hardt såret, en som bevisstløst.

View
Tredje møte
Utsendinger til Semaran

25. Tinne forts

Heltene returnerer fra hullet og får høre nytt fra Semaran. Matrek er nå etterlyst som morder og desertør, og Semaran vil at Leggersmark skal sende en utsending til fyrstesetet for å gjøre det lettere å kordinere hjelp til landsbyen.

Heltene går til Ferons hus og diskuterer den vanskelige tiden i Markene under åtte øyne. Etter en stund kommer Karl på besøk og oversetter inskripsjonen fra døren i hullet. Det står:

Under markene skal vi bo, under […] folks føtter, under våre fienders neser skal vi bygge, hvor våre fedre sover, der markenes hjerte banker, i Wyllenlag skal vi bo.

Ilrian kan fortelle om Wyllenlag

26. Tinne

Heltene utsyrer seg med oljelamper, og drar ned i hullet igjen. De oppdager kontrollmekanismen for fallemmen, og Elmar merker den for ettertiden. Ilrian forsterker den ødelagte lenken i låsmekanismen til døren med et tau. De går inn den lange gangen, og kommer ut i andre enden litt over en time senere. Det viser seg at utgangen er en godt kamuflert dør i en lysning i Riahskog, sørøst for Leggersmark.

I lysningen finner heltene to speidere med Semaran-segl, som har tatt en gnoll til fange. Ilrian hjelper dem forhøre fangen. Kort oppsumert: Gnollene samler seg, under en høvding som kalles Jegra Alveslakter, som innvier gnoll i kultus rundt en demon som kaller seg Gnollenes herre, den samme demonen gnollene tilbad i Haarayenas tid. Dette stedet var en leirplass for gnoller som møtte et menneske med safirer til dem. De drepte mennesket, og tok med safirene og et brev fra mennesket til Jegra. Jegra sendte dem tilbake for å passe på at ingen kunne kjenne igjen liket. Slik gikk gnollen glipp av ofringen av Alfer Ekman, som Jegra skulle forsørge før han dro videre. På veien tilbake hit, natten til 24. Tinne, kom gnollene over heltene, og dette var den eneste gnollen som kom frem for å utføre oppdraget. Han har brukt en hel dag på å spise opp beviset. Gnollen forteller også at de vil reise seg, og «bli et folk igjen». Noen mennesker handler allerde med dem, og de vil bli fler. Han virker sikker på at alle til stedet vil falle mot dem. Sersjant Lomairc, speidertruppens leder, henretter gnollen og tar øret hans med.

Speiderne sender en brevdue avsted med informasjonen, og den flyr sørover. Selv rir de østover litt senere. Heltene diskuterer betydningen av dette, og diskusjonen blir heftig på vei tilbake til Leggersmark. Muligheten av en allianse mellom gnollene og en av partene i Semaran-splittelsen diskuteres. Jo mer heltene finner, jo mørkere virker fremtiden for Markene.

Ilrian forteller hva de fant til Fredmann, som forteller heltene at han vil sende dem til Semaran med Karl. Senere drar heltene til Wyllenlag og stenger døren til korridoren som leder til skogen. Fredmann får hellen i Bobi-åkeren lagt tilbake over hullet.

27. Tinne

Heltene og Karl reiser fra Leggersmark. Karl forteller at han ser frem til å se fyrstesetet, som visstnok har et godt bibliotek og setter lærdom høgt. De tilbringer den første natten på et vertshus i utkanten av Riahskog.

28. Tinne

En tykk tåke ligger over markene. Heltene møter en gammel kjerring som vasker en blodig rustning i bekken ved en mølle. Hun heter Shjaduru. Hun sier rustningen tilhører fyrsten av Markene, og at hun alltid vasker blodige rustninger og våpen når blod spilles for dette landet. Hun later til å tro at den kommende tiden kan bli mer interessant enn de fem siste årene. Hun ber heltene ta med en pakke til søsteren hennes, som bor ved Wyr-elven, en time sør for Semaran. Ilrian sier ja. Feron er sterkt mot det, særlig når han oppdager at det er magiske formularer på ferde, men han får sterke oppfordringer fra Ilrian og Karl om ikke å bryte inn. Karl forteller senere at det finnes historier om gygren som vasker blodige sverd og brynjer når Markene skal skifte hersker, tilbake i dagene før Semaran. Gruppen blir enig om å bringe pakken til sin destinasjon i felleskap.

På vertshuset den kvelden forteller Feron Ilrian at Feron visste mer om hva som foregikk, ettersom han kunne merke magien, og at Ilrian burde ha hatt mer tillitt til Ferons dømmekraft. Feron hjelper så Ilrian i sine studier.

1. Coll

Ved frokosten stilner lydene rundt Elmar og han hører sin brors stemme si:
Bror. hørte om Hadran av
markene, og nylig om leggersmark.
Kondolerer. Tronen viser ingen offisiell
interesse i Markenes politikk. Ennå.
Rapporter nytt hvis mulig. Friam

Elmar svarer:
Vet lite om Hadran. Mistenker
gnollene samler seg rundt en
demonkult i Riahskogen. Handler med
mennesker, uvisst hvem. Mistenker Matreks
undersåtter i området, muligens innvolvert.

Gruppen kommer stadig nærmere Semaran. Tåken har lettet. De møter en patrulje på veien.

2. Coll

Ved solnedgang, den fjerde reisedagen, kommer heltene og Karl frem til Semaran. De slippes innenfor palisaden og møter Lugus-paladinen Vanger Kalt, som tjener Semaran som kaptein for garden. Han forteller dem om hydraen han har fått i hendene, og de forteller ham om gnollenes djeveldyrkerne. Dette får vanger til å tilkalle Balder, en annen Lugus-paladin.

Heltene og Karl vises til brakkene for lavere offiserer, der alle får sitt eget rom. Fyrsten vil møte dem i morgen.

View
Andre møte
Ut i skogen og ned i hullet

22. Tinne

Dagen begynner med en samling i Solflekken. Ham Fredmann har tatt en avgjørelse om rådmedlemmenes penger, uten å spørre dem på forhånd. Han vil kjøpe en kornlast fra Semaran som kommer til å passere Leggersmark på vei til Itghard. Etter litt krangling går rådet med på ideen. Siloene er brent, og de som har penger er nødt til å sikre landsbyens forsyninger for vinteren. Men korn er ikke alt landsbyen har mistet. Og èn last vil neppe erstatte tapet av siloene.

En veipatrulje har vært innom Leggersmark tildligere på dagen. Fredmann har brukt dem til å kontakte kornlasten, samt sende bud om hva som har skjedd til Semaran og tilkalle en prest for Aber Saint, som kan ta seg av begravelsene.

Våre helter diskuterer situasjonen med hverandre og Karl Arilder. Fredmann tilbyr seg å hjelpe når han får høre at de tenker å finne og følge sporet ettet Jona Arilder og Efrahim Legger. Mens heltene undersøker Arilder-gården, får de vite av Karl at hans onkel hadde en rustning få visste om, som nå er borte. Heltene finner sporet etter Jona, som går av stien og østover mot Riahskog. Fredmann hjelper dem utstyre seg med hester og proviant.

Siden sporingen tar tid, er de ennå ikke fremme ved skogen når mørket faller på. De sover under åpen himmel.

23. Tinne

Elmar og Ilrian rir i forveien til skogkanten, men Alan og Feron fortsetter å følge sporet. Ikke langt inne i skogen finner de to kjempebiller som spiser på en død gnoll. De drar tilbake og henter de andre, for så å gjenfinne sporet ved gnollliket. De følger det et lite stykke innover i skogen, og kommer over en forlatt valplass. Etter å ha fordrevet åtselbillene som har slått seg ned der, finner de både Efrahim og Jona, døde, blandt ti døde gnoll.

Efrahim og Jona har begge skader fra gnollenes økser, men begge har banesår fra lange, sorte piler som skiller seg ut fra gnollenes enkle våpen. Alle likene her har blitt rørt etter at de falt, og to av gnollene har tilsynelatende blitt henrettet etter å ha tatt harde skader under kampen. Noen våpen mangler, inkludert hva Efrahim og Jona måtte ha hatt. Etter sårene på gnollene å dømme er det snakk om et sverd og en armbrøst.

Alan undersøker stedet og finner spor etter mellom seks og femten gnoll som forlot plassen med nordlig kurs, sammen med en skapning i støvler. De må ha dratt for minst seks timer siden, men likene kan godt ha ligget lenger. Heltene diskuterer om de skal følge sporet. Ilrian er ivrig til å finne ut mer om situasjonen, og påpeker at det når som helst kan begynne å regne, som kommer til å gjøre det nærmest umulig å følge sporet senere. Feron påpeker at å følge etter så mange gnoll er svært farlig og at heltene har et ansvar overfor Efrahim og Jonas kropper.

Alan undersøker området igjen, for å finne ut hvordan gnollene ankom plassen. Etter litt grundigere søken finner han at støvlene ankom fra sør, men tre andre gnoll. Heltene blir enige om å følge dette sporet, men etter en dagsreise på vei sørover har de ennå ikke funnet noe mer hjelpsomt. De blir enige om å slå leir og dra hjem neste morgen.

Den natten overfalles de av fire gnoll som kommer på dem fra nord. Gruppen skyter ned tre og driver den siste på flukt. Under kampen blir Elmar alvorlig såret. Etter at fienden er besieret klarer Alan i siste liten å stoppe blødningene.

24. Tinne

Dagen etter finner Alan at en av de sårede gnollene har klart å karre seg vekk i løpet av natten, men avstår fra å følge sporet. Heltene tar raskeste veien ut av skogen, og rir tilbake til Leggersmark. De kommer frem på ettermiddagen. Elmar blir leget av Aber Saint-presten Rogain Fer, og hjelper så til med gravleggelsen av landsbyens falne Kossuth-tilhengere. Ilrian ber Rogain om nytt fra nord. Han har ikke mye å fortelle. Ianamark var fredlig da han dro derfra og Edernions borgere bærer fremdeles nag mot Dyfed for det som hendte under krigen om Itghard.

25. Tinne

Våre helter diskuterer sine oppdagelser med landsbyrådet og Karl Arilder. De bestemmer deg for å underøke hullet i Bobi-åkeren nærmere, da Feron mener det neppe kan være tilfeldig at Efrahim og Jona sendte dem dit akkurat da. De tar med seg en lang stige. Karl sier at han synes det var noe kjent med tegnet som forekom på hellen over hullet og på veggene nede i det (en fulg i profil foran et skjold), men han kan ikke huske noe annet om det enn at han er sikker på at det er gnomisk.

Nede i hullet følger heltene den lange korridoren, og bortsett fra en snedig, men ikke alt for farlig fallem, forstetter den uten endring i tre kvarters tid. Etter det kommer de til noen underlige rom utsmykket med blomster- og gressmotiver, forsvart av magisk påkalte grevlinger og en bie. Heltene reparerer en vektbasert låsmekanisme og åpner to dører. Den ene leder til en større, utsmykket og inskribert dør. Den lar seg ikke åpne, men Alan finner at ringen hans vibrerer når den er i nærheten av døren. Avskrifter av inskripsjoner foretas, da ingen i gruppen behersker gnomisk.

Den andre døren leder til en annen lang gang. Heltene følger den nesten en time, men så bestemmer de seg for å snu, da de er redde for å slippe opp for lyskilder på et slikt sted. På tilbakeveien stenger de døren til den lange gangen (som betyr at døren til den store, inskriberte døren står åpen) og oppdager at fallemmen lukker seg igjen etter en tid.

Trygt ute i lyset igjen, vender de ferden hjemover med flere spørmål og færre svar enn noen sinne.

View
Første møte
Leggersmark brenner

20. Tinne

Våre helter er på vei hjem fra Itghard med Jona Arilder. Siste kornlast for høsten er solgt. Alan kommer over spor av ca. ti gnoll på vei nordover. Dette er underlig fordi de foretrekker å dra sørover på denne tiden og overvintre på Gråheiene.

Senere samme dag kommer følget over to rustningkledde krigere som slåss i en lysning. Begge bærer Semarans segl på skjoldet. Elmar avbryter kampen med sin naturlige, høylytte autoritet. Duell med skarpe våpen er ulovlig i Markene.

De to krigerne, Rogan og Breifer, forteller at Hadran av Markene har dødd for ikke mange dager siden. Det var ingen naturlig død. Hadrans krigshelt av en bror, Matrek Semaran, forlot fyrstesetet samme natt som fyrsten døde. Etter noe dagers kaos og hemmelige undersøkelser ble Matrek etterlyst som flykting fra loven og Hadrans sønn, Hiskiliam, utnevnt til ny fyrste av Markene på tross av sin unge alder.

Rogan og Breifer duellerer fordi Breifer er overbevist over at Matrek er offer for en eller annen slags urettferdighet, og vil slutte seg til ham for å finne sannheten og hjelpe ham, om nødvendig, i å kjempe mot Riahmarkenes urettmessige fyrste. Rogan ser Brefier som en desertør, som forlater fyrsten av Markene på et kritisk øyeblikk og setter et farlig eksempel for andre.

Alan stiller en rekke spørsmål om den nye fyrsten og Matrek, og forsøker å finne en løsning der de to duellantene kan søke sannheten sammen, men de er ikke interesserte i å høre på ham. Til slutt går de med på å ri hver til sitt, når Elmar truer med å hjelpe til med å pasifisere desertøren.

Følget ankommer Leggersmark rett etter solnedgang og Jona går rett til Efrahim. Heltene går til Solflekken og finner fire eventyrere som morer seg blant bønnene. Shalkor Malrym, Kal Lach, Rebekka Aìlen og Jyll.

Kal er skadet og får hjelp av Elmar. Shalkor betaler den riktige summen på en måte som antyder rutine. Elmar klarer ikke avkrefte Shalkors mistanke om at Feron «driver med heksekunster», og Shalkor får høre nytt fra Semaran. I mellomtiden snakker resten av heltene med Rebekka og Jyll på vertshuset. Den andre gruppen får vite om gnollsporene. Det kommer beskjed om at Jona og Efrahim vil treffe heltene. Shalkors bande går rett i seng, for å komme seg avgårde tidlig neste morgen, mot noe Shalkor har fått høre om ved Itghard.

Efrahim ber heltene undersøke en mystisk stenlem som dukket opp i Bobis åker.

21. Tinne.

Heltene drar ut til Bobi-åkeren og finner lemmen. Det er en rund steinhelle, med et segl som avbilder en liten fugl i profil foran et rundt skjold. De åpner den, rigger til et tau og klatrer ned. Nedenfor er det en bred tunell inn i mørket.

Plutselig dukker Karl Arilder opp i åkeren, jaget av to gnoll. Karl hopper ned i hullet og kommer ved et mirakel fra det nesten uskadd. Alan og Ilrian kommer seg opp før en gnoll kutter tauet. To andre gnoll kommer til. Alle fire gnoll blir drept. Heltene ser røyk fra landsbyen.

Heltene kommer seg tilbake til landsbyen, som har blitt angrepet av rundt 50 gnoll. De har brent kornlagrene og flere bygninger. De har drept og lemlestet, og tatt noe fanger. Ikke lenge etter at de angrep trakk de seg tilbake inn i Riahskog.

Det viser seg at Jona og Efrahim forsvant litt før angrepet. De, samt Alfer Ekman og et par andre er savnet. Med brannen slukket og de sårede i bandasjer ser heltene med bekymrede miner mot fremtiden.

View

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.