Lyr

Femogtredevte møte
Hver for seg

24. Nion
Werwayn våkner på mosegrunn i Elber Mon, og oppdager at hans sår er leget. Hans venner er ikke med ham, men det er Jernsko, barføtt nå, uten noen annet enn en skjorte og en bukse, og med ny krigsmaling. (En sort fugl på hvit bakgrunn.) Jernsko snakker til Werwayn om den røde og den sorte. To håndlangere for «deres gud». Den ene er blodrød, gjør store bragder og får stor ære, mens den andre arbeider i mørket, i det skjulte, og gjør de usle jobbene ingen andre vil vite av. Han later til å mene at Werwayn er den røde og han den sorte, at hans selv har forbryterblod i årene, mens Werwayns er kongelig. Werwayn forstår at det er en forbindelse mellom dette og tittelen Menneskejegeren, som noen har gitt ham. Om seg selv sier Jernsko at han, som en brevdue, tøyer grensen mellom redskap og levende skapning, men når Werwayn later til å ta dette som en beskrivelse av dem begge, blir Jernsko subtilt frustrert. De snakker om skjebne og valg, og Jernsko presiserer at «det er en forskjell mellom hvem man er og hvem andre vil at man skal være». Selv den røde og den sorte er bare posisjoner man kan inneha. Hun som var den røde før Werwayn ville ikke mer, og sluttet. Han snakker nedlatende om de tjenere av Den røde kongen som han mener forsøkte å styre våre helter og uttrykker fornøyelse over at de døde uten at «noen trengte å gripe inn». Den røde kongen, sier han, taler ikke, så en kan spørre seg hvor de får ideene sine fra. Han sier også at deres gud ikke er så stille. Werwayn uttrykker sin noe forsonte misnøye over å bli manipulert på måter han ikke forstår og spør Jernsko om han inneholder sin posisjon frivillig. Jernsko advarer ham om at en slik tenkemåte kan føre en galt av sted, og at Werwayn kanskje gjør den feilen å overvurdere både sin egen og Jernskos betydning i andres øyne.
Jernsko vet at våre helter har ødelagt Markenes hjerte, og at dette vil vekke oppsikt utover de kretsene hvor våre helter tidligere har vært kjent. Werwayn spør om Jernsko har snakket direkte med guden, til det sier Jernsko at han har vært i Ravnesirkelen. Deres samtale er relativt vennskapelig, og Werwayn forteller at så langt det angår ham, er Jernsko ikke lenger bannlyst fra Markene. (Det kommer frem i samtalen at Jernsko har holdt sitt løfte om ikke å sette fot der igjen.) Jernsko forteller at han for tiden arbeider med å utruste seg på nytt og at han ikke kan si om de vil møtes som venner eller fiender neste gang de møtes.

Iliandra våkner i kammeret hun mistet bevisstheten i, men hennes sår er leget og det er ingen spor etter Hjertemonsteret eller hennes kamerater. Derimot er Malurt der. Iliandra bedømmer det som lite strategisk å ta opp kampen alene, og Malurt virker ikke innstilt på å kjempe, så de snakker. Malurt ønsker å forstå hvorfor Vorn-kirken bare sendte Iliandra, hvis de visste hvor han var. Iliandra foreslår at hun skal svare på hans spørsmål hvis han svarer på like mange av hennes. Malurt virker nesten barnslig begeistret over et slikt forslag, men når spillet begynner viser det seg at han ikke egentlig har så mange spørsmål. Han finner ut hvem Iliandra er, og at hun er der i personlig ærend, ikke på oppdrag fra kirken. Iliandra, på sin side, lærer at Malurt ønsket å bruke Hjertets kraft til å trenge gjennom denne verdens slør og se virkeligheten bak det. Han virker skuffet, ikke bare over at han mislyktes i dette på grunn av våre helter, men også over at det å beseire hjertet og absorbere dens kraft ikke later til å ha hatt noen liknende effekt på Iliandra. Snart avbryter Malurt spillet og trekker seg tilbake, med løftet om at de vil møtes igjen.

Puchinder våkner i ruinene av et hus i Dinuell, og finner seg i selskap med sin blinde venn Dorsáne Filiath. Dorsane og Puchinder vandrer gjennom den krigsrammede byen mens de snakker om Puchinders eventyr. Dorsane forteller Puchinder hvordan han mistet synet, og om den mystiske Zahiren, stedet hvorfra man kan se alle andre steder.

Branwen våkner i et av Macafyddn-festningens tårn. Hun er sammen med en stor, kappekledd skikkelse med en elegant djevelmaske i metall. Med en hard, hes stemme introduserer skikkelsen seg som Stormesteren for De syvs forbund, den fremste av alle Asmodeus’ dødelige tjenere. Han sier at Branwens nye venner er hans fiender, men at deres kniving med Malurt den siste tiden har vært mer til irritasjon enn til skade. Derfor er han villig til å spare våre helters liv, hvis Branwen skaffer ham amulettene de har tatt. De skal overbringes til maguslauget i Itghard innen Fearn er omme, og til gjengjeld skal Stormesteren holde på Malurt og resten av De syvs forbund unna våre helter. Hvis han derimot ikke får amulettene, skal han drepe våre helter, som han sier han kan gjøre uten for store anstengelser. Med disse ordene forlater han henne.

25. Nion
Iliandra kommer seg til Leggersmark og oppretter magisk kommunikasjon med resten av heltene. Hun kommer fram til at det beste er å møtes i Semaran.
Werwayn finner seg en urulv til dyrekompanjong.

28. Nion
Branwen kommer til Semaran. Hun forteller fyrsten om våre helters opplevelser i Wyllenlag og hva hun så under Dinuells fall.

1. Fearn
Iliandra kommer til Semaran. Hun forårsaker en scene i det hun forhekser en mann Branwen hadde satt til å speide etter henne ved byporten, men de to forener sine diplomatiske evner og unngår anholdelse. Siden diskuterer de hva de har opplevd siden sist, hva Iliandra har lært om Malurt og hva Branwen ble tilbudt av Stormesteren. Branwen forteller også om engleskaren i Dinuell, og hun mener at en allianse mellom flere av Dyfeds fiender er det eneste som kan stå seg mot en slik makt. Iliandra forteller at hun ikke har forhandlingsmyndighet, men at hun kan reiste tilbake til Saith Marcog for å opprette forhandlinger.

2. Fearn
Iliandra og Branwen drar til Saith Marcog. Iliandra går til Conaire Cullain med en gang, og deler sine underlige og urovekkende nyheter om Malurt og Markenes hjerte. Conaire sier hun vil undersøke sakene så snart som mulig, og ber Iliandra komme igjen i morgen. I mellomtiden utforsker Branwen byen, og hører rykter om at Saith Marcog har begynt å ruste seg til krig i hemmelighet.
Werwayn kommer til Semaran og utveksler nytt med Vanger Kalt.

3. Fearn
Iliandra og Branwen snakker med Conaire. De forteller det de vet om Dinuells fall, og de diskuterer videre muligheter for en allianse mot Dyfed. Markene og Kossuth-kirken blir begge nevnt som potensielle venner av Saith Marcog og Vorn-kirken. Conaire sender Iliandra tilbake til Semaran, for å fortsette å jobbe med våre helter og Hiskiliam, og fortsette jakten på De syvs forbund. Men hun har også forunderlig nytt angående Malurt. De har blitt bestemt, av grunner hun lover å belyse for Iliandra i fremtiden, at Malurt ikke må konfronteres. Iliandra protesterer, men akspeterer, etter at Conaire spesifiserer at jakten på De syvs forbund forøvrig har prioritering over Malurts immunitet. Branwen påpeker at hennes fraværende våpenfeller også har ondt i sinne for Malurt, og spør om Conaire kan fortelle mer, slik at de kan bedre vurdere om de ønsker å følge samme anvisning. Conaire kan bare si at «Eryris fremtid avhenger av Malurts helbred».
Med dette returnerer Branwen og Iliandra til Semaran. De og Werwayn deler informasjon og spekulerer i den underlige forflytningseffekten de har opplevd. Werwayn forteller de andre om Jernsko, som han finner fascinerende, og ikke helt usympatisk. De blir enige om at til situasjonen utvikler seg eller de vet mer, er de villige til å ta Conaires advarsel om Malurt til etterretning. Særlig siden det ser ut til at de lyktes i å forhindre hans planer for Markenes hjerte.

4. Fearn
Puchinder kommer til Semaran. Han deler også sin fortelling med de andre. Så er våre helter omsider samlet igjen.

View
Firogtredevte møte
Malurt og Markenes hjerte

22. Nion forts.
Etter at Feron har foretatt nok et forsvinningsnummer, trekker våre helter seg tilbake og vurderer sine muligheter. De finner at de ikke har noe annet valg en å fortsette uten magusen.

23. Nion
Våre helter forbereder seg og rykker med varsomhet frem til Wyllenlags mausoleum, den eldste delen av gnomenes underjordiske by. Men det blir ingen kamp med de vandøde. Spøkelset av en gnomisk adelskvinne manifesterer seg og ber dem om å snu. Våre helter tyr til diplomati, og overbeviser spøkelset om at fienden som kommer for å korrumpere hjertet til sine egne formål er en alvorlig trussel. Spøkelset forteller dem at Hjertet finnes i dypet av Wyllenlag som en fysisk tilstedeværelse, men hvis de ville ødelegge det, ville dets krefter være utenfor fiendens rekkevidde. Våre helter går med på dette, og spøkelset åpner døren som leder ned til Hjertet, samtidig som hun advarer dem om at Hjertet vil forsvare seg.

Atter en gang ruster våre helter seg til kamp, og skrider enda lenger ned i jordens mørke. De finner Hjertet, omgitt av underjordiske vekster og grønt lys, men Malurt og hans allierte slaadi er like bak dem. Omsider krysser heltene og Malurt klinger på like fot. Malurt slår Iliandra og Puchinder til jorden, men de viser seg standhaftige motstandere. Samtidig vekker Branwen Hjertet med en sang, og jorden selv kommer ut av veggene i humanoide stykker. Den gjenværende slaaden kjemper mot dem, for å hindre dem i å forene seg med hjertet, og Branwen erfarer at jordskapningene ikke regner våre helter som allierte i denne kampen.

Med Werwayns piler som støtte lykkes det Puchinder og Iliandra å stagge Malurts offensiv. Til slutt spidder Iliandra ham på spydet sitt bare for å se, til sin forskrekkelse, at alle hans sår leges i det øyeblikket han skulle ha utåndet. I et glimt, mens de andre er blendet, ser hun ham som en engel med hvitglødende sverd, øyne og vinger. Det er til lite trøst at Malurt virker like overrasket som våre helter. Like etter ta han slaaden sin med seg og forsvinner, men ikke før han har sølt det han kan av sitt eget blod i Hjertets kammer. Malurts tilstedeværelse later til å være nok til å få de vakre, underjordiske blomstene til å felle sine kronblader, men når hans blod faller på marken, skjelver den som i sinne eller smerte. Et økende antall jordmenn strømmer frem fra veggene og angriper heltene eller lar seg fortære av Hjertet, som til slutt får hva nå enn det hungret etter og våkner.

Hjertet tar nå form av en fryktelig, blodrød planteskapning, dekket av torner, med lange fangarmer av lianer og et veldig gap. Det går til angrep på våre helter, de eneste gjenværende i rommet. Først uttaler den et hellig ord, som slår våre helter blinde og døve, med unntak av Iliandra, som fant seg utenfor rekkevidde. Så fanger den heltene én og én, og svelger dem hele. Først Iliandra, som fortsetter å kjempe innbitt fra uhyrets indre, så Puchinder, som gjør hard motstand selv i blinde. Deretter retter Hjertet oppmerksomheten mot baktroppen. Branwen har i mellomtiden fått tilbake hørselen og begynt å synge til sine kameraters støtte. Werwayn, som også har fått hørselen igjen, bruker sine skarpe ører til å lokalisere Hjertet og bombardere det med sine magiske piler. Men Hjertet letter og kommer etter dem gjennom luften som en uhyrlig manet, fortsatt grådig etter å ha fortært halvparten av vårt brave forbund. Branwen benytter en alkemisk røykbombe til å utjevne forskjellen mellom dem og Hjertet, som nå snapper etter dem i blinde, lenge nok til at Branwen og Werwayn kan få sitt syn tilbake. Med fornyet mot, men med stadig minkende ressurser, tar de igjen opp kampen. Hjertet lykkes nesten i å fange og sluke Werwayn, men han unnslipper gapet i siste øyeblikk, og endelig faller Hjertet for sine utvendige så vel som innvendige motstandere, akkurat da de sistnevnte er på dødens rand. Kammeret fortæres av grønt lys og alt svinner.

View
Treogtredevte møte
Ilrian hevnes

21. Nion forts.
Våre helter trekker seg tilbake til Leggersmark. Mens Puchinder går for å gravlegge Cerwyn, forteller Feron Werwayn om noen av tingene han har funnet ut mens han opererte på egenhånd. Feron vet nå at Matrek Semaran drepte sin bror. Han vet at Hadran ikke var med i De syvs forbundt, men at drapet på en eller annen måte er forbundet med De syvs forbund. Hvordan han har funnet ut dette vil ikke Feron fortelle. På et tidspunkt merker Feron at noen observerer dem gjennom en besvergelse. Han klarer ikke bryte den, men han venter til den forsvinner av seg selv før noen deler noe mer informasjon.

Feron og Werwayn går til Solflekken, hvor de møter Branwen, en barde som Feron først traff under beleiringen av Dinuell, hvor de begge var rådgivere for Matrek Semaran. Branwen har kommet fra Dinuell til Markene for å hjelpe sine fienders fiender. Mens hun snakker med Feron og Werwayn kommer enda en reisende inn på Solflekken og bort til våre helters bord. Det er Iliandra, prestinne for Regnets gud, og hun er på leting etter eventyrerne som drepte Jegra Alveslakter. I samtalen som følger kommer det frem at Iliandra var blant Vorn-prestene som knuste Orcus-sekten i Saith Rinnia, sekten Malurt var en del av. Nå har ryktene om en Malurt involvert med gnollaktiviteten og de andre hendelsene i Markene nådd Saith Marcog, og hun er her for å gjenoppta jakten på det siste unnslupne sektmedlemmet. En samtale følger, som ender med at både Branwen og Iliandra bestemmer seg for at å følge Feron, Werwayn og Puchinder kan være den beste måten å oppnå sine enge mål på. De blir med til Iljaz’ hus så Iliandra kan stelle heltenes sår og heltene kan fortelle sin historie.

22. Nion
Mens våre helter gjør seg klare til å gjenerobre Ilrians gjenstander og legeme, merker Feron igjen at noen observerer dem med magi. Han oppdager at besvergelsen ligger over Werwayn, og også denne gangen forsvinner den etter nesten ti minutter. Så reiser våre helter tilbake ned i hullet, enda en gang. De reiser tilbake til stedet der de først møtte Kuo-toa’ene, og Puchinder finner vaktposten fienden har satt ut uten selv å bli oppdaget. Han klarer derimot ikke å drepe vaktposten i stillhet og kamp bryter ut igjen. Kuo-toa’ene har posisjonert seg for å utnytte en flaskehals, men Puchinder smetter forbi før de rekker å forme rekkene, og når stadig flere helter kommer til, bryter forsvaret gradvis sammen. Ilrian og Cerwyns morder, Kuo-toa’enes yppersteprest, kommer til, i en ny, uhyrlig og magisk forsterket form. Men Feron og Iliandra møter ham med sin egen magi, og sammen med Werawyns og Puchinders våpen og Branwens magiske sang som gjør hver arm og hvert hjerte sterkere, legges fienden omsider i grus. Våre helter sparer en fange, som de forhører. Dermed lærer de at Kuo-toa’ene kom til Wyllenlag sammen med Harraksh, Tyrannen, en uhyre i form av et svevende hode med et utall øyne og fryktelige magiske krefter, men alliansen deres har siden gått i oppløsning. Harraksh kontrollerer Ingeniørenes hus, den østligste delen av Wyllenlag, som den monstrøse banden en gang kom inn gjennom. Siden tunnelen de brukte nå er oversvømmet, kommer ikke Harraksh ut igjen, og han slipper ikke Kuo-toa’ene forbi, så de er strandet i hver sin ende av komplekset. Ypperstepresten, som så at visse av Ilrians gjenstander kunne være av interesse for Harraksh, har sendt noen av dem over til Tyrannen, som en invitasjon til å fornye forhandlingene. Våre helter finner Ilrians legeme og eiendeler med unntak av han magiske øye, formularboken hans, og den hviskende boken heltene tok med seg fra Hammana. De andre er usikre på om det er trygt å gå mot Harraksh, som angivelig er så farlig og som de vet så lite om, men Feron insisterer på at den hviskende boken må reddes. Dessuten er Mausoleet, den nordlige delen av Wyllenlag, også farlig, i følge fangen, og de har ennå ingen indikator på hvor Markenes hjerte er.

Våre helter bestemmer seg for å forsøke en diplomatisk tilnærmelse til Harraksh, og de får fangen til å vise dem hvordan det roterende rommet i midten av Wyllenlag kan brukes til å reise mellom gnomebyens forskjellige deler. De finner Ingeniørenes hus befolket og aktivt. Kuo-toa underlagt Tyrannens vilje arbeider i verkstedet, mens andre holder vakt. Våre helter gjør det klart at de vil tale med Harraksh, og det ordnes forbausende lett, selv om Harraksh snakker med dem fra et annet rom gjennom hele samtalen, og begge parter må rope frem og tilbake til hverandre. På tross av disse omstendigheten lykkes det våre helter, med Branwen som talsperson, å overtale Tyrannen til å la dem kjøpe tilbake Ilrians øye og den hviskende boken, i bytte for noen andre av de magiske gjenstandene som gruppen har med seg. Harraksh vil også ha dem til å love at de ikke skal komme inn i hans del av Wyllenlag igjen, hvorpå Branwen forklarer at de er på leting etter Markenes hjerte. Harraksh sier at om de ønsker tilgang til gnomenes aller helligste, må de henvende seg til de døde.

View
Toogtredevte møte
Ilrians siste manøver

20. Nion forts
Feron får enda et brev, som blir levert til hans venn av en ukjent halving. Det sier bare: «Andre vet om inngangen. De er på vei.» Han bestemmer seg for å slutte seg til våre helter igjen, for å hjelpe dem i Wyllenlag.

21. Nion
Våre helter returnerer til Arkitektens grav, flere og bedre forberedt. I det Feron ødelegger Arkitekten og en av ingeniørene, erklærer det siste spøkelset seg fritt og forsvinner. Tannhjulene i rommet slutter å rotere i samme øyeblikk, og våre helter låser seg inn Wyllenlags indre haller.

Våre helter kommer inn i områdene hvor gnomene bodde, og korridorene blir trangere og lavere under taket. Mens de utforsker området kommer de over en slags underjordisk have, med vann og fosforiserende planter. Der finner de også noen andre inntrengere, kuo-toa, et fiendtligsinnet underjordisk froskefolk. som angriper øyeblikkelig. En kamp som i utgangspunktet går lett for våre helter eskalerer mens stadig flere kuo-toa kommer til fra andre steder. En magisk tåkesky fra en kuo-toa-prest og de tallrike fiendene splitter gruppen, i tillegg jager Iliran fremover på egenhånd og ender opp såret bak fiendens linjer. Resten av heltene presser på og er ikke langt bak ham, men Ilrian står alene mot kua-toaenes yppersteprest. Han prøver å snakke seg ut av situasjonen, og gjør en god jobb med å trekke ut tiden. Ypperstepresten mister likevel tålmodigheten til slutt og gir Ilrian muligheten til å overtale sine venner til å slutte å kjempe, eller dø. Ilrian merker at ypperstepresten ikke har noen intensjon om å forhandle, men bare vil ha våre helter til å lette på trykket og gi froskefolkene tid til å omgruppere. Ilrian ser likevel ikke noen annet alternativ enn å forsøke å kjøpe mer tid ved å gjøre som han har fått beskjed om. Han snakker til gruppen, men Feron merker at Ilrian ikke er overbevist og han bestemmer seg for å intensivere angrepet mens fienden fremdeles er overveldet. De uskadeliggjør resten av kuo-toaene på rekordtid, men ypperstepresten får i mellomtiden Ilrian i bakken, og når våre helter rykker frem i fellesskap, slår presten dem hardt og plutselig med hellig ild og is. Cerwyn og Ilrian dør, og Werwayn klarer bare å redde Puchinder fra samme skjebne fordi en dør sperres på magisk vis i et kritisk øyeblikk, uten at noen vet hvem som gjorde det. De overlevende får med seg Cerwyns kropp og Feron transporterer dem i sikkerhet, men Ilrians kropp og de mange viktige gjenstandene han hadde på seg er i fiendens vold.

View
Enogtredevte møte
Arkitekten

14. Nion forts.
Cerwyn overvåker den eldre Shalkor, som forlater Semaran i ly av natten og rir i retning Itghard. Resten av gruppen utruster seg til Wyllenlag.

15. Nion
Werwayn, Ilrian og Puchinder konfererer med Hiskiliam og Liandra. Fyrsten gir dem noen magiske våpen og Ilrian gir ham pelsdusken til Elber med en hilsen og en kondolanse fra Cerwyn og kreftene han og dusken representerer. I løpet av diskusjonen referer ikke Hiskiliam eksplisitt til De syvs forbund, men Liandra later ellers til å være godt informert om det meste. Hiskiliam regner Markene nå i krig med Dyfed, men siden situasjonen er så uoversiktlig som den er, er det vanskelig å vite hvilke pålitelige allierte man har. I den forbindelse fremmes en interesse for å opprette kommunikasjon med Feron, og kanskje gjennom ham, Friam el Bodor Sidd, som i følge visse rykter nå er i Itghard etter å måttet flykte fra Dyfed, da hans diplomatiske oppdrag dit endte dårlig. Iliran forfatter et brev til Feron som Cerwyn senere sender til Itghard, hvor de regner med at Feron fremdeles oppholder seg.

16. – 19. Nion
Våre helter reiser til Leggersmark. Underveis bruker de Cerwyns magi til å overvåke den eldre Shalkor, som later til å følge sin antatte rute mot Itghard gjennom Riahskog.

20. Nion
Enda en gang stiger våre helter ned i Wyllenlag. Sist Puchinder var her, var den ytre skansen, hvor våre helter har oppholdt seg så langt, fremdeles under konstruksjon, men han kan opplyse om at selve byen finnes innenfor de store dørene som gruppen nå har begge nøklene til. Likevel beslutter våre helter å undersøke den andre stengte døren, for ikke å risikere å gå forbi noe vesentlig. Der inne konfronterer de endelig den mystiske Arkitekten, enda et gnomisk spøkelse, som Puchinder kjenner igjen fra sitt besøk som ung. Arkitekten kaller de to andre spøkelsene til seg og de tre angriper gruppen. Med en slik fiende går kampen snart dårlig for våre helter. De klarer så vidt å trekke seg tilbake, og av ukjente grunner tar ikke de vandøde opp jakten. Spøkelset som i løpet har kampen tok kontrollen over Cerwyn, gir også slippen på ham etter å ha fjernet ham fra kampen, og forsvinner. Selv om våre helter er slått, kommer de ikke tomhendt fra slaget. Ilrian lyktes i å åpne Arkitektens grav og stjele et magisk pannebånd fra liket, noe som også frarøvet spøkelset det samme plagget. I prosessen oppdaget han også at Arkitekten ugjerne så sitt lik utsatt for fare.

View
Tredevte møte
Bryllupet i Semaran

1. Nion
Våre helter flyr sørover over Hilreaht da de hører gråt. Det viser seg å være en frostkjempekvinne, på flukt fra sin voldelige ektemann. Våre helter lover å beskytte henne, og når ektemannen finner henne og angriper, dreper de ham etter en kort, men blodig kamp. Som takk gir frostkjempen Claudia sin og sin manns gifteringer til heltene, og forsetter sin reise som en fri kvinne. Werwayn anbefaler Bodelgard som et vennligsinnet sted, om hun skulle finne seg så langt vest.

5. Nion
Våre helter kommer sent frem til Semaran, og oppdager at vaktene som slipper dem inn later til å ha kjølnet noe til dem i deres fravær.

6. Nion
Kjøligheten oppklares når Vanger Kalt kommer til frokost og forklarer at Cerwyn, Werwayn og Ilrian er fredløse i Ithgard, noe som har satt Hiskiliam i en viss forlegenhet. At Feron meldte seg hos myndighetene i Itghard og talte våre helters sak like etter at erklæringen kom ut, har hjulpet noe, men alle er ikke like fornøyde med at Hiskiliam har besluttet at heltene fremdeles er velkomne i Semaran. Vanger gir dem også et brev som har kommet til Elmar siden sist de var her, og blir ikke videre fornøyd av å høre at Cedric er død.

Vanger kan også fortelle at byen Dinuell har falt til Dyfed og at Matrek Semaran har falt med den. Ingen vet hvor Uwains ravner har gjort av seg. Rapporter forteller at de forlot Dinuell noen dager før angrepet. Lysets kirke strammer grepet i både Dyfed og Dinuell, og andre kirker har enten opphørt i disse områdene eller gått under jorden. Templer står tomme, eller ligger i ruiner. Stemningen i Itghard og Edernion er nær panikk, nå som Dyfed har en stor, mobilisert hær stående klare til hva det må være i de rykende ruinene av Dinuell. En stor del av styrkene Hiskiliam hadde sendt mot Dinuell nådde ikke frem før byen falt, så de vender nå tilbake for å sikre Markene. Rykter sier at høykansleren av Saith Marcog ser på utviklingen i nord som en klar trussel og har begynt å ruste sine styrker for å møte den.

Brevet til Elmar:
Min venn. Jeg kan ikke sette ord på hvilken glede det var å omsider motta ditt korte brev. Siden jeg ikke har kjent navnet ditt, har jeg ikke hatt muligheten til å kontakte deg. Det er av den største viktighet at vi møtes så snart som mulig. Jeg har grunn til å tro at våre to kirker går en svært usikker og farlig fremtid i møte, og du er kanskje den eneste som kan avverge katastrofe.

Med velsignelser
Athi Liazi,
Havgudinnens tempel i Itghard havn.

Siden drar våre helter til Machiel og oppdaterer ham om hva de har opplevd i Wyllenlag. De diskuterer fremtiden, og spekulerer over sin mystiske fiende Malurt, om noen og i så fall hvem som står bak ham, og hvor langt unna han er å finne Markenes hjerte.

8. Nion – 14. Nion
Bryllupet gjennomføres. Ilrian overrekker det nye paret Wullans hjelm, som gjør stor lykke hos alle, og Hiskiliams takk sementerer hans støtte til våre helter i forsamlingens påhør. Hiskiliam avtaler et møte med heltene i mer private omgivelser, etter bryllupet.

Ilrians drømmesyn, natt til 10. Nion
Ilrian ser Matrek Semaran, Wainan Ort og en ukjent ung soldat rundt et leirbål. Soldaten er opptatt med å vaske og skifte forbinding på et sår Matrek har på brystet. Wainan ser ut som han nettopp har satt seg. Han sier «Cedrics rapport later til å stemme. Vi kan rykke frem i morgen.» Matrek nikker. Soldaten, som blir ferdig med arbeidet sitt, trekker på Matrek en skjorte og setter seg ved bålet. «Syng en sang for oss, Wainan,» sier den unge soldaten. «Matrek kan ingen sanger. Hva med den med den gamle krigeren som ikke vil sloss mer, hvordan var det den gikk?» Den unge soldaten smiler til de to andre, men møtes av alvorlige miner. Den trykkende stillheten brytes av en ravn, som lander på soldatens skulder med et hest skrik. I det bildet rundt forandrer seg hakker ravnen ut soldatens øyne. Han ligger nå som fallen med mange andre på en blodig slagmark. Matrek står over ham i full utrustning, og innsmurt i blod. Ravnen ser opp på Matrek og sier: «Hvor skal du dra nå, krigsmann, som freden har brutt ut?» Matrek hogger hodet av ravnen med et raskt hogg. Sorte fjær fyller luften, vokser og blir hvite. Slagmarken forandrer seg igjen, men forblir en slagmark. En brennende by, med falne strødd i gatene. Matrek krysser klinge en en lysende, bevinget kriger, som svinger en veldig stridsklubbe mot ham. Matrek får inn flere treff, men engelens sår blør ikke stort, og den smiler overlegent mens den på magisk vis helbreder seg selv. Matrek konsentrerer seg, og bladet på sverdet hans svartner. Så går han til angrep med intensivert styrke. Denne gangen er sårene dype og blør kraftig. Engelens blod er som flytende gull. For å redde livet gjør den seg usynlig og forsøker å flykte. Matrek lukker øynene og lytter stille i ett sekund. Han merker noe, løper mot en nærliggende murvegg, hopper inn i den, sparker fra mot den og kaster seg ut i luften med sverdet først. Han lander på beina, engelens hode lander ved siden av ham. Matrek er såret og utmattet. Han puster tungt og lener seg til sverdet. Så ser han opp. En veldig hærstyrke av englekrigere, identiske med den han nettopp drepte, kommer flyvende mot ham gjennom en røkfylt himmel. Han retter seg opp og tar sverdet i begge hender.

Mot slutten av festlighetene kommer våre helter over en døddrukken man som ser ut og er kledd akkurat som Shalkor Malrym, bortsett fra det at han later til å være tyve år eldre og har grått hår. Ilrian går bort til ham, men han later til ikke å kjenne noen igjen. Heltene tar han med seg og spør ham ut. Han påstår å være den virkelige Shalkor Malrym, men aner ikke noe om denne yngre personen som utgir seg for å være ham. Han kjenner Rebekka fra fortellingene om dragen i MacMongán. De klarer ikke få ut av ham stort mer, annet enn at han er 42 år og at han er eventyrerer, og han har vært i både Hammana og Gehenna. Så sjangler han av sted og forsvinner inn på vertshuset. Våre helter er i villrede over hva de skal gjøre. De bestemmer seg for at de ikke kan la Shalkor oppholde seg i Semaran uten å holde øye med ham, og de drar for å finne Machiel, for å fortelle ham hvem de har truffet, og Cerwyn, fordi det trolig er han som lettest kan holde Shalkor under oppsikt.

View
Niogtyvende møte
Møte ved Hyna Thar

Til 27. Luis
Våre helter gravlegger Roan og reiser i fugleham til møteplassen Hyna Thar (våpensteinen) i Hilreath. Der møter de en alvisk krigertrupp ledet av Amra Shane, den blinde vismannen Dorsáne Filiath, og den aldrende krigeren Puchinder Onkai’ien. Puchinder har vært i Wyllenlag mens den fremdels var bebodd, og med Dorsánes velsignelse går han med på å følge våre helter ned dit. Men først ber Dorsáne dem hjelpe med en demon som har slått seg ned i skaptet hans.

Den kvelden spiser og drikker våre helter med alvene. Ilrian og Dorsáne samtaler om Ilrians drømmegåte. Det kommer frem at vismannen selv mistet synet på søken etter kunnskap, som vekker Ilrians munterhet. Cerwyn setter seg i respekt hos alvene som dranker. Dorsáne forteller resten av alvene at Werwayn og Ilrian var i gruppen som drepte Jegra Alveslakter.

28. Luis
Våre helter konfronterer demonen Zurrax, og jager ham fra skap og hytte. Så gjør de seg klare til å reise videre, og Iliran og den blinde vismannen fortsetter sin samtale fra dagen før. Det kommer frem at Dorsáne har møtt Shalkor Malrym og Rebekka Aílen. Han kommer med en kryptisk advarsel: Hvis Salkor og Rebekka har møtt våre helter, er det sannsynlig at de har gjenkjent seg selv i dem, og Shalkor er en farlig person å skremme.

1. Nion
Våre helter reiser mot Semaran, for å overvære det forestående bryllupet.

View
Åtteogtyvende møte
Mer slim og død i Wyllenlag

20. Luis forts
Våre helter omgrupperer og ser til sine sår. Så fortsetter de å utforske. De finner enda en grav, ikke langt fra rommet hvor de kjempet mot sitt andre spøkelse, og et alter til gnomenes fremste gud, Garl Glimmerguld. Selv om resten av rommene de har utforsket har en underlig tidløshet ved seg, som om forfall og forråtnelse ikke finnes her inne, later rommet med alteret til å være det eneste som har merket tidens tann. Etter en kort diskusjon blir heltene enige om at de skal fortsette å la gravene være i fred.

De følger en annen gang og kommer overraskende nok i kamp med de samme dragonnene som først angrep dem da de trengte inn i dette nivået med Ferons hjelp. Noen har gjort likene heltene etterlot den dagen om til vandøde. Etter å ha beseiret dem finner de enda en steng dør, som de etter flere forsøk ikke kommer gjennom. Det er mer som om noe holder igjen på andre siden, enn at døren er boltet, men om det er tilfelle må det være noe utrolig sterkt. Etter å ha konstatert at stennøkkelen de fant i de roterende rommene passer i den store dobbeltdøren med to nøkkelhull, og at gangen i bunnen av de bevegelige rommene later til å være en blindvei, trekker de seg tilbake for dagen.

21. Luis
Våre helter trenger igjen inn i Wyllenlag, denne gangen bruker Roan sin magi til å forsere den låste døren på oversiden av de bevegelige rommene. Slik finner de den andre stennøkkelen, men den er bevoktet av tre store slimkuber, som står urørlige, og nesten usynlige i rommet. Ilrian går straks opp og griper nøkkelen, og straks forsøker de glupske tankeløse skapningene å fange og fortære gruppen. De er farlig nære ved å lykkes. Etter en lang, fortvilet og underlig kamp hvor de fleste heltene svever i livsfare på ett eller annet tidspunkt, blir kubene beseiret. Da er Roan død, så vel som den siste av gruppens dyrekompanjonger.

Oppskjørtet over livene denne ekspedisjonen har kostet, trekker resten av heltene seg tilbake. Werwayn anklager Ilrian atter en gang for uvørenhet, og Ilrian anerkjenner at denne gangen var hans oppførsel uakseptabelt lettsindig. Ilrian foreslår at Werwayn skal ta en lederrolle i gruppen for å opprettholde en mer koordinert fremgang i kamp. Werwayn sier at hans lederskap ville medføre endringer i gruppens framferd som resten av gruppen ikke har virket ivrige på i fortiden, men han verken bifaller eller avviser forslaget. Våre helter er enige om at de trenger et fjerde medlem, og kommer frem til at de vil bruke mer tid på å finne en person som på en eller annen måte kjenner Wyllenlag, slik at han kan være mer direkte til nytte i den pågående ekspedisjonen, og kanskje til og med overleve den.

View
Syvogtyvende møte
Tilbake til Leggersmark og Wyllenlag

18. Luis
Heltene trekker seg tilbake og drar mot Leggersmark. Alan blir igjen under overflaten med bjørnen sin. I åkeren møter Ilrian og Cerwyn en vandringsmann som viser stor interesse for dem og hullet de kom opp av. Dette viser seg å være Roan, en druide og vandringsman som reiser rundt i Markene for å finne årsaken til de forstyrrende begivenhetene som har preget det siste halvåret. Han ser at våre helter er skadet og interessante, og tilbyr dermed sine helbredende kunster og slår følge med dem tilbake til Leggersmark.

I Leggersmark snakker Ilrian med Ben og Fredmann på Solflekken. Han forteller også om kampen mot Jegra og Skoddhvelv. Han utelater Malurt, men han beholder møtet med Wainan Ort og fremhever Skoddhvelvs mytologiske tyngde. Beretning fascinerer, og det blir en folksom kveld på Solfekken. Fredmann forteller om nytt fra Leggersmark. Våren er i gang og folk er travle. Høstens tragedie har kommet på litt avstand og gjenoppbyggingen av landsbyen går bra. Ellers snakker man om Matreks seier i Dinuell og det forestående brylluppet i Semaran, som Fredmann tror kan bli en god anledning til å treffe og snakke litt ut med overhodene i de andre landsbyene, selv om han selv helst blir i Leggersmark og ser til gjøremålene der.

Når Ilrian returnerer til inngangen til Wyllenlag finner han at Alan har utrustet seg med ansiktsmaling og skiftet navn til Werwayn. Han har gjort dette fordi han ikke har tenkt å la omstendighetene styre hvem han er, men vil sette et skille mellom den personen han ønsker å være, og den som uten å nøle drepte så mange mennesker i Itghard.

19. Luis
Roan skjønner at våre helter kan være personene og kjenne, om man vil til bunns i Markenes mysterier. Han stiller Ilrian flere spørmål etter fortellingen i Solflekken, og Ilrian ser straks nytten av å ha ham med og tilbyr ham en plass på laget. Cerwyn får skaffet en ny jakthund og gruppen bestemmer seg for å vente en dag til så han får trent den opp.

20. Luis
Våre helter trenger enda en gang inn i Wyllenlag. Denne gangen har de endret sin fremgangsmåte og utforsker hver vei videre med stor varsomhet, før de bestemmer seg for hvilken truende uteseende døråpning som er mest verdt en nærmere titt. Cerwyn flyr i flaggermusham inn i et veldig mistenkelig utseende rom, og utløser tilsynelatende en dødsfelle preget like mye av avsindighet som geni, om ikke mer. Wyvern slippes løs fra bur i veggene, samtidig som gulv og vegger begynner å rotere og inngangsdøren sperres av et gitter. Cerwyn former steinen rundt gittere for å åpne veien igjen, og de øvrige heltene kommer ham til hjelp. Det blir en hard og forvirrende kamp og det viser seg at enda et gnomisk spøkelse lurer i kulissene. Når denne kommer frem og tar en mer aktiv rolle mot heltenes baktropp, trekker Werwayn seg tilbake. Cerwyn følger på, men spøkelset jager dem og lykkes samtidig i å felle Roan med fremkalte monstre og offansive besvergelser. Uten noen åpenbar vei tilbake presser Ilrian seg videre fremover gjennom en labyrint av bevegelige vegger og fremkalte motstandere. Han finner og sikrer seg en stennøkkel skjult i hjertet av labyrinten. Motstanderne til Ilrian svinner fra denne verden, men samtidig tar spøkelset selv opp jakten på ham. Den trekker seg derimot tilbake etter å ha mislykkes i å uskadeliggjøre Ilrians magiske sverd. Cerwyn rekker så vidt å redde Roans liv før han forblør og våre helter forenes i seier.

View
Seksogtyvende møte
Cedric Serellins forvisning og endelikt

13. Luis forts
Våre helter avhører fangen og finner ut at druiden de nettopp beseiret var Riwalins løytnant og en av hans sterkeste allierte, likevel har han ressurser til å sende noe verre når han skjønner at hans første gruppe ikke klarte å sikre Benkorsets skatter. De flytter leirplassen sin og forskanser seg igjen, mens Jerntann holder vakt i bakgården og Alan speider fra taket. Om ikke lenge ser han en sortkledd skikkelse nærme seg over takene. Alan skyter ham ned, men blir selv skutt ned av en mann som skjulte seg like i nærheten av ham og angriper ham med kastekniver. Våre helter tar opp kampen med ham og hans bande akrobatiske snikmordere. De dreper sine motstandere og beholder kontrollen over bakgården. Men ikke før har de rukket å fordele innholdet i snikmordernes lommer, før en autoritær neve banker på porten. Det er loven, komplett med Lugus-paladin, som har kommet for å arrestere våre helter for å ha brutt seg inn på privat eiendom og drept eieren og hans venner når de forsøkte å forsvare seg. Alan, Ilrian og Cedric flykter over hustakene, men Cerwyn åpner porten og arresteres. I cellen trekker han en goblinkriger i bare buksene og krigsmaling som kaller seg Gattuk og de veksler noen ord om hvordan Cerwyn endte opp der. Gattuk smiler gjenkjennende av Cerwyns tendensiøse beskrivelse av våre helter. Så bringes druiden frem for kommandør Fiacha, men svarer unnvikene på alle hans spørmsmål, selv når han trues med døden. Likevel velger Fiacha kun å erklære ham fredløs i Itghard og forvise ham. Uten Jerntann og de fleste av sine eiendeler eskorteres Cerwyn til Itghards grense mot Riahskog og slippes fri.
I mellomtiden forsøker våre helter å finne en vei ut av Itghard by. Ilrian bruker en besvergelse til å forkle seg og spaserer ut porten. Alan og Cerdric sniker seg tilbake til Lotushuset, hvor Ider tilbyr seg å skjule dem til det mørkner for så å vise dem en vei ut av byen. Cedric snakker med Edin, som er opprørt over utviklingen, delvis på grunn av tapet av menneskeliv hun er delansvarlig for, men også for vansgelighetene våre helter kommer til å ha hvis de noengang returnerer til Itghard. Hun har kontakter blant lovens håndhevere og kan fortelle at byvakten har etterlyst Ilrian, Alan og Feron, for de på en eller annen måte kjenner til gruppen, men ikke kjenner til Cedric. De kommer mest sannsynlig til å bli erklært fredløse, og det kan hende at Itghard også utlyser en dusør. Etter et sørgmodig farvel drar Cerdric og Alan med Ider, og ikke lenge etter er de gjenforent med Ilrian, som har ventet på dem.

14. Luis
Våre helter reiser til Riahskog. Alan og Cerwyn finner seg nye dyrekompanjonger hver for seg. Cerwyn høster av naturens rikdom for å erstatte noen av sine tapte eiendeler.

15. Luis
Våre helter er gjenforent og bestemmer seg å dra rett til den nærmeste inngangen til Wyllenlag, som ligger innenfor Riahskog. På veien forteller Cerdric legenden om Bjørnekongen, en eldgammel bjørn på størrelse med et fjell, som lever et sted i dypet av skogen. Legenden sier at en som ser den og overlever belønnes med stort hell, men hvis Bjørnekongen noen gang skulle dø ville det falle en fryktelig ulykke over Markene.


18. Luis
Våre helter har funnet luken til Wyllenlag. De går ned gjennom kjente korridorer og står til slutt overfor den eldgamle døren de ennå ikke har lyktes i å åpne. Ilrian vil ikke ødelegge den, så Cerwyn bruker sine evner til å lage en glipe man kan smette gjennom i veggen ved siden av. Der inne har noen ryddet opp siden våre helter var der sist. Monstrenes og deres eget blod tilgriser fremdeles gulvene, men selve monstrene er borte, uten spor. Heltene bestemmer seg for å fortsette den veien de allerede er kjent med, og skrider inn i rommet med de bevegelige gulvene. Siden de nå kjenner mekanismen er det liten sak å manøvrere seg nedover i kamrene etterhvert som de åpenbares, men når de kommer ned til det dypeste de før har vært dukker straks verre hindringer opp. Nærmere bestemt spøkelset av en gnomisk ingeniør og en levende pøl av sort syre. De fleste angrep heltene retter mot slimskapningen later til å dele den i to identiske slimskapninger, så våre helter finner seg drevet tilbake av fiendens raskt økende masse. Samtidig tar spøkelset over kroppen til Cerdric, og bruker ham til å kjempe mot resten av gruppen mens Alan prøver desperat å avvæpne ham. Cerwyn klarer til slutt å fordrive spøkelset ved å forvandle Cedric om til en padde. Spøkelset går over til å angripe gruppen med besvergelser og et gjennomborende blikk som skader alle som møter det. Ilrian forsøker å snakke til ham på Sylvan, som delvis fungerer. Spøkelset ber dem dra fra Wyllenlag å redde seg selv, før «arkitekten» dreper dem. Til slutt feller han Ilrian med en besvergelse og forsvinner fortvilet. Rommenes skiftende natur fanger Cedric, som nå er i sin opprinnelige form, men sørgelig dårlig utrustet, langt under de andre heltene, i mørket med en av de siste slimene. Han kjemper tappert med sin hammer, men skapninger fanger ham og dreper ham. De andre hører et siste rasendte utbrudd under dem og kommer til unnsetning, men det er for sent. Rystet trekker de seg tilbake.

View

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.