Lyr

Syttisjette møte

Kat'Malar

Ilrian
Ilrian er spredd over hele universet. I ett kort øyeblikk er han overalt samtidig. Han ser eventyrere trenge ned i dype, underjordiske kammer på utkikk etter skjulte skatter. Han ser handelsskip kaste anker utenfor kysten av Chel Danus østlige kolonier. Han ser konturene av veldige, glemte beist som slumrer i jorden grunnvoller. Noen steder manifester Ilrian seg, og folk ser i forferdelse på en spøkelsesaktig skikkelse, omslutte at fiolette flammer. Noen steder observerer han usett. Gradvis begynner han å fokusere på steder han har vært, personer som har møtt ham. Han ser hjemstedet sitt i Hilreath. Cernunnos lund i Markene, hvor han ofret øye sitt. Wyllenlag, hvor han døde for første gang.
-
Han ser Feron, hans muligens venn og muligens rival, kjempe seg ut fra ruinene av en sammenrast pyramide. Eldgamle magiske tegn er brent inn i den unge magusens hud. Bak ham ligger en av Shalkor Malryms legemer, livløs og forslått.
-
Ilrian ser Edin Mairn, som han møtte i Itghard. Hun står på en steinete strand, pakket inn i pels i den kalde vinden. I vannet, rett ved henne, står en annen slank, blek kvinne med blåhvitt hår og et vennlig utrykk. Hun står i en lett, hvit kjortel og kappe, med sjøvann opp til livet, uten at det later til å plage henne. De er midt i en samtale. De snakker om å forsøke å være god i en ond verden, og om en drøm Edin har hatt om en kvinne ved navn Branwen.
-
Ilrian ser Malurt, som orkestrerte angrepet på Leggersmark, og som Ilrian møtte i Skoddhvelv. Nå kjemper han mot et snes rustningkledde mennt på en åskam dekket av gult, dødt gress, under en grå himmel. Ilrian manifester seg og kjemper med dem. De andre faller. Ilrian kjemper med Malurt. Han kaller opp de formularene han kan huske, de manøvrene han kan prestere med det halvveis konstituerte legemet. Til slutt hamrer han løs på Malurt med minner: smerten da han stakk ut sitt eget øye, vissheten om at han kom til å dø i Wyllenlag, kulden fra steinbordet i Shalkor Malryms laboratorium. Han mister begrep om tid. Malurt og Ilrian er begge på knærne, utmattede og forslåtte. Malurt smiler.
“Nå kan du se det, du også.”
Ilrian ser seg rundt. Over det døde gresset og flekker av våt, mørk jord skinner en eng av briljante, sølvfargede flammer, som om en annen verden av lys og varme trenger seg gjennom sløret av sur høstluft. Ilrian ser opp, og skyene er befolket. Bevingede skikkelser strekker seg ned mot dem. Noen skjuler ansiktet sitt i hendene som i sorg eller skam. Han ser sørgmodige smil, sorte tårer som faller fra øynene deres.
-
Ilrian hører mange stemmer si Machiels navn. En halving han møtte en gang i Itghard, tenner et lys og legger en eldgammel gullmynt på et alter for Sjelenes veiviser. Den unge fyrsten av Riahmark sitter i halvmørke med et brettspill og en tom stol foran seg. En kraftig dverg, kledd i en rustning i grønt og gull, legger en trøstende hånd på ryggen til en kvinne med grå striper i langt, kaotisk hår. En annen, yngre kvinne, svært mager og med tynt, sort hår som på et spedbarn sier “så har vi en unnskyldning til å dra til Markene”.
-
Ilrian ser Ning, hans læremester, i Ilrians rom, bøyd over Ilirans bøker.
-
Ilrian ser Lerald Tor’ris, lederen for De syvs forbund, sovende over eldgamle bøker bak et skrivebord i et luksuriøst kontor. En vakker kvinne med rødblondt hår, kledd i en morgenkåpe i silke, trekker forsiktig et teppe over ham. I andre enden av rommet, foran et to meter høyt speil med gullramme, står en androgyn mann med langt mørkt hår, i elegenate, arkaiske reiseklær og betrakter sitt speilbilde mens han retter på en påfuglfjær i en hatt han holder. Han får øye på et glimt av fiolett ild i speilet og snur seg mot Ilrian, men før han rekker å si noe blir Ilrian revet i biter av noe raskt og kraftig som treffer ham fra siden.
-
Ilrian ser kamp. Han ser Rebekka, Kal og Jyll, Shalkors bande av eventyrere, kjempe mot skjellettet av en drage, som har reist seg opp fra under ruinene av Arbarak. Rebekka roper Shalkors navn. Ilrian ser Wainan Ort, med begge bena i behold, sette et tempel til Kongeguden i brann. Bak ham reiser andre ravner staker langs veien, men menneskehoder tredd på. Ilrian ser en jegertropp med alver et sted dypt i Hilreaths skoger hvor han vandret som liten. De kjemper mot riser og frostkjemper mellom snødekte trær. Ilrian husker besvergelser og fremsier dem til alvenes støtte.
-
Ilrian ser goblin, på et skjult sted, opplyst av underlige, fosforiserende vekster. Den ene snakker i en lav, konspratorisk tone til den andre om en rødhåret halvvalv, som vandret over drømmen av Riahmark på goblinvis.
-
Ilrian ser Alan, hans våpenbror, kjempe side om side med Oman mot en overveldende, strålende ondskap. Han samler seg og kommer dem til hjelp.

25. Duir
Oman venter på øya med dvergen og medusaen til solen går opp og magien hans fornyes. Han gir vindvandringen til sine nye venner, som reiser mot Chel Danu. Medusaen, som arbeidet som arkivist for et maguslaug, gir Oman beliggenheten til sin arbeidsgiver og sier han kan oppsøke henne der hvis han skulle ønske en gjentjeneste. Så går Oman ned igjen og berfrir Ning og Alan fra steinen.

Sammen returnerer de til Semaran. Oman observerte Ilrians legeme forsvinne i løpet av natten, så han regner med at Ilrian allerde er tilbake fra de døde. Likevel lar halvalven vente på seg, og forsøk på å kontakte ham på magisk vis bærer ikke frem. Mens de venter begynner Ning å fortelle det han vet om reisen våre helter har foran seg. Han sier at Haat Cuig og Eliel er to av de farligste stedene man kan besøke. Ruten er godt tenkt ut, men det er en krevende reise, særlig for noen som ikke har reist på denne måten før. Han spør hva slags mektige, kosmiske krefter som kan være villig til å hjelpe dem, og de nevner av Livgivers engel ga Ilrian ideen i en drøm. Dermed anbefaller Ning å forsøke å påkalle Raamael, en arkon som tjener som Ildfaderens budbringer, og som dermed burde være ideelt utstyrt for å tjene som våre helters veiviser. Det er en ambisiøs anmodning, å oppgi Raamaels navn når man ber Metallguden om en hjelper, men på en så farlig reise som dette er det ingen grunn til å sikte lavere, mener Ning.

Ning har mer å fortelle om reisen, men siden Ilrian lar vente på seg, beslutter de å la Ning hvile, forberde seg ved hjelp av Ilrians papirer, og så sette ut for å finne seg en ny base. Han skal sende beskjed til våre helter når han er klar til å ta imot dem, så kan de forstette samtalen med alle til stedet.

Før han drar forteller Alan og Oman Ning om djevlene, og Ning har noen råd i det øyemed. Ning sier at det mektigste våpenet djevlene har tilgang på, på tross av den styrken de rår over individuelt, er ondskapen dødelige kan lures til å forårsake for andre dødelige. Han mener djevlene kommer til å søke å sikre seg verdslig makt, og at dermed er langt fra fåfengt å jage dem, ettersom, selv om djevlene lett selv kan flykte fra de fleste situasjoner, kan man sabotere deres planer. Planer som Ning forøvrig garanterer at djevlene er godt i gang med allerde. De har hatt en evighet til å legge dem. Ning kan også fortelle at Kat’Malar var en våpenbror av Baba’Huaara, og at våre helter dermed burde anse den som den mest presserende trusselen for dem personlig.

Våre helter vil gjerne møte med Hiskiliam, men etter det som har skjedd ønsker de ikke at noen de ikke stoler på skal vite at de er i Semaran. Derfor sniker Alan seg ut og får gitt diskrét beskjed til Vanger. Han gir beskjeden videre til fyrsten, som ved hjelp av Liandra transporterer seg direkte inn i våre helters hus så de kan møtes usett. Hiskiliam får vite at våre helter tenker å ta en tur til de høye sfærer for å forsøke å bøte på sykdommen i Lysets kirke, og de anbefaler Hiskiliam å kontakte allierte styresmakter for å samle sammen folk som har evnen til å kjempe mot og fordrive mektige djevler, og begynne å forberede seg på å forsvare seg mot infiltrasjon eller angrep fra noen av djevlene.

Alan og Oman beslutter å legge ut på reisefot for å være vanskeligere å finne. De vil forsøke å kontakte Ilrian hver dag til det fungerer.

26. Duir
Alan og Omar reiser til Leggersmark får å kunne skaffe forsyninger, uten å måtte bli i Semaran. Folk der virker forbausende lite glade for å se Alan, og de legger merke til at Iljaz’ hytte tilsynelatende har brent ned. Våre helter kjøper det de trenger og returnrer til villmarken. Oman kommuniserer med Rhiannon og får vite en del ting. Hvis våre helter returnerer til Semaran i løpet av neste uke, vil det føre til at Semaran blir angrepet av djevler. En djevel har infiltrert et maktsentrum i Dyfed, et i Saith Marcog og et i Edernion men de har ikke gjort det i Semaran, Dinuell, Nortghard eller Hilreath. Han får også vite at djevlene samarbeider med hverandre, men at de ikke samarbeider med De syvs forbund, og at mer enn én av djevlene er på jakt etter våre helter.

Etter å ha oppdaget dette sender Oman beskjed til Hiskiliam. “Djevler har infiltrert Dyfed, Saith Marcog og Edernion. Hvilke djevler døde i Nortghard? Vi bør møtes. Kan ikke skje i Semaran.”

De får svar. “Av de infiltrerte er kun Saith Marcog alliert. Sender bud. To djevler falt i Nortghard. Ukjente, intill videre. Passer Macaref? Ellers, kontakt venner i Nortghard.”

Oman sender en ny beskjed om at det passer, og vindvandrer til utkiksposten på Macaref, der Hiskiliam en gang sendte våre helter for å jage goblin. Før Hiskiliam dukker opp blir våre helter imidlertid angrepet av Kat’Malar og en liten gruppe erinyes. Samtidig som kampen begynner manifester et underlig monster seg og kjemper på våre helters side. Det som likner litt på Ilrian, men som later til konstant å skifte utseende, og det kjemper med et bredt utvalg av besvergelser, noen som Ilrian behersket, og noen han definitivt ikke kunne benytte seg av.

Våre helter vinner kampen, med hjelp av det som viser seg å være Ilrian. Ilrian har kommet tilbake fra de døde igjen, men denne gangen har det skjedd noe nytt og han er ikke sikker på hva. Våre helter snakker sammen om hva de skal gjøre nå. Alan lurer på om man kan bruke legemet til Kat’Malar til å lage flere våpen mot djevlene, og dermed utruste en større gruppe en bare våre helter til å jage resten av djevlene.

Comments

Elber

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.