Lyr

Syttiniende møte

Guden som vandrer i drømmer

5. Tinne forts.
Våre helter fortsetter innover mot Nattormens alter. De møter en enorm orm som svømmer gjennom luften, men den passerer uten å ense dem. De møter steingolem som etter stilen å dømme er laget av goblin. Golemene angriper, men da Feron oppdager at golemene later til å ha kjempet mot monstre liknende de våre helter nettopp drepte, velger våre helter å maøvrere rund dem, med håp om at golemene skal dekke ryggen deres mot flere utysker.

Våre helter forsetter langs opplyste steinbroer, som går mellom store steinplattformer, prydet med dragehoder, tentakler og sjøstjerneaktige ornamtenter. Utover dette later Haat Cuig til å være et mørkt tomrom.

På en av platformene møter de enda en av de tenkakkelhodete skapningene, flankert av de mest bisarre uhyrene våre helter har konfrontert. Én er en humanoid, i menneskestørrelse, men på ti fot høye ben og med et speil i stedet for ansikt. Denne sender våre helters egne angrep tilbake mot dem. Én er en liten humanoid, bare fire fot høy, med evnen til å trylle bort våre helters kroppsdeler, én etter én. Én er en flyvende karpe med et menneskehode. Denne har et skrik som neste river våre helter i filler. Den siste er en kjempekneler med rottehode. Denne bringer galskap til alle som ser på den eller kom i nærheten av den.

Etter en av de hardeste, og rareste kampene i våre helters karriere, står det seirende, dog sterkt svekket igjen. Oman, Raamael og Alan mangler lemmer. Oman og Feron har brukt neste alle besvergelsene sine og Raamael har mistet sverdet sitt. De bestemmer seg for å ta den beste posisjonen de kan på denne plattformen, lege sine sår og skavanker, og tilbringe natten der så de kan samle krefter.

Raamael forteller våre helter at den verste prøvelsen i Haat Cuig står foran dem. De nærmer seg selve alteret, og der, i følge læren, vil de møte Guden som vandrer i drømme. Raamael vet at Onegus har interagert indirekte med våre helter på hjelpsomt vis i fortiden, men han er redd for at goblinguden skal vise seg deres fiende denne gangen, siden han neppe vil være sympatisk til våre helters oppdrag. Våre helter bruker resten av kvelden til å samle det de vet om Onegus.

6. Tinne
Våre helter ankommer alteret, en enorm kuppel, lik et egg omkranset av fem veldige dragehoder. Fra hver dragemunn går en steinbro ut i mørket, og det er én av disse som våre helter nå krysser.

Inne i en stor sal finner de Den hjemløse guden, sovende på en divan, omgitt av et festmåltid, men mat som spiser seg selv, vin som drikker seg selv, lys som brenner og musikkinstrumenter som spiller seg selv. Usikre på hvordan de skal gå frem, lar våre helter Ilrian sende et budskap til Drømmenes gud gjennom en drøm. Dette får øyeblikkelig lysene til å gå ut og festen til å forsvinne. Guden våkner derimot, og introduserer seg.

Til våre helters overraskelse hilser Han som vandrer i drømme dem på høyst menneskelig vis. De begynner straks å snakke om våre helters reise, og flere andre tema. Onegus anerkjenner Ilirans bragd, å sette seg sammen igjen av drømmer etter at han ble revet i stykker, som en strålende videreføring av drømmevandrerens teknikker. Han påpeker også skriften Feron har på kroppen og etterlyser en forklaring på den. Mest snakker de om hva våre helter kan gjøre for å bøte på den nye monoteismen i Lysets kirke, og konflikten det har ført til. Onegus sier at den nye dogmen har sitt opphav i Eliel. Det er kanskje mulig å overtale den andre søylen til å endre mening, men Onegus mener det ville være vel så sikker å drepe den nåværende manifestasjonen av Eliel. Det ville har store konsekvenser. På kort sikt vil det det svekke Lysets kirke enormt, på lang sikt vil dette ha mange konsekvenser både på Lyr og andre steder, konsekvenser om er vanskelige å forutse, men det vil trolig føre til langt mindre spilt blod i Eryri enn det ville gjøre å beseire Lysets kirke der, men jordisk, militær kraft. Det later i hvert fall Onegus til å mene. På kort tid vil en ny Eliel oppstå fra Ulad Rams kraft, og opprette en ny, kosmisk balanse.

Den drømmende guden etterspør også sølvbjellen, som han sendte med Ger da Ger og Feron kom resten av gruppen til unsetning i Gehenna. Våre helter kan bare fortelle hva som har hendt med den. Onegus har merket at noen har brutt seglene hans, og svekker forsvarsverkene hans. Først mistenker han våre helter, men når våre helter begynner å spekulere i hvem som har motiv og evne til gjøre det som en felle for dem, kommer skumringsmannen opp. Guden som vandrer i drømme kan fortelle at skumringsmenn er skyggene til døde guder, og han later traks til å anta at det er denne som står bak. I så fall, sier Onegus, er det snakk om en sabutør med noen rester av gudommelig kraft og autoritet. Dette bekymrer goblinguden, og han beslutter å reise traks for å finne bjellen sin. Våre helter får beskjed om å holde fortet i mellomtiden, og i det Onegus forsvinner hører våre helter en flokk av stemmer som synger Dragemorens navn og nærmer seg raskt.

Comments

Elber

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.