Lyr

Førtiåttende møte

Jerntårnet i havet

22. Fearn forts.
Våre helter returnerer til Itghard, hvor stemningen er trykket. Byens porter er stengt og handelen går langsomt. Tilbake på Lotushuset kan Ider fortelle at Matrek har dratt til havnen for å etterforske Athi Liazis forsvinning, siden han trenger en figur med folkets øre for å kunne organisere motstanden han planlegger i Itghard havn. Edins hjelp kan båre få ham så langt. Våre helter beslutter å gjøre det samme. De besøker tempelet til Havgudinnen og det viser seg snart at Elmar besøkte Liazi for en uke siden, og at yppersteprestinnen forsvant rett etter dette. Elmar og Liazi ble sett på vei mot havnen, men ingen kan huske at de bordet noe skip. Sporet later til å ha stoppe der men i mellomtiden har en annen som ønsker å finne de to forsvinne prestene funnet våre helter, nemlig Friam el Bodor Sidd. Inkvisitoren forteller at hans undersøkelser har ledet til mer, om enn kryptisk, informasjon. Elmar befinner seg et sted midt ut i havet, omtrent hundre miles øst for Itghard havn. I følge kart skal det ikke finnes noen der, men Friam mener han å vite at Elmar er der, og har vært der i nesten en uke. Feron forsøker å sende bevisstheten sin ut i De høye landene for å finne ut mer, men det går ikke bedre en sist han forsøke noe liknende, og Friam må gripe inn for å gjøre magusen tilsnakkelig igjen. Våre helter beslutter å dra ut til stedet dagen for å etterforske, mens Friam ser til sine øvrige og presserende plikter i Itghard. Våre helter oppdaterer Friam noe i deres kampanje mot De syvs forbund før de skiller lag for natten.

23. Fearn
Dagen der Dyfeds styrke krysser Wullan-elven og offisielt trenger inn på Itghards territorier er endelig kommet. Våre helter stiger opp på Ferons spøkelseshester og rir østover, over grønt hav. Etter tre timers tid ser de en søye av damp i horisonten. Når de nærmer seg ser de et veldig, brennende metalltårn plantet i havet, omkranset av dampskyer og prydet med rustningkledde, rødglødende gorgoyler. Våre helter finner en inngang og tar seg inn i den umulige konstruksjonen. Der inne finner de sisterner med kokende vann, vegger av glødende sverd og forsvarsmekanismer som fyller rom med brennhet og kvelende damp. De kommer også i kamp med en gruppe salamandere, en krysning mellom slanger og humanoider som lever på ildplanet og tjener Metallguden som hans personlige hær. Våre helter utmanøvrerer ildskapningene, men da seieren synes sikker begynner tårnet plutselig å synke i havet og luften blir så varm at alt som kan brenne, selv dødelige kropper, slår ut i flammer som truer med å fortære alt og alle. Feron innser at de har forvillet seg inn på ildplanet, som dette tårnet på en eller annen måte er en del av. Delvis på grunn av godt samarbeid, delvis på grunn av flaks, kommer våre helter seg levende ut at tårnet. Der omgrupperer de, og Feron tilkaller noen djevler som går tilbake i tårnet og beseirer den siste salamanderen. I samme øyeblikk kjølner flammene, og tårnets kamre fylles at et kjølig, grønt lys i stedet. Våre helter går inn igjen, og møter en gutt på en trone. Gutten, som ser ut til å være omtrent åtte år gammel, har neste gyllent hår, en danisk adelsmanns klær, ett intenst blågrønt øye og et skinnende rødt. Han hilser våre helter på vennlig, om noe underlig vis. Han mener at de har prestert godt i møte med prøvelsene i tårnet. Han later til å mene at prøvelsene skulle ha noen positiv virkning på gruppen, men er ikke sikker på hva. Gutten virker også misfornøyd med prøvene, fordi de ikke lot til å brenne bort det svake eller det overflødige med våre helter først, men heller de som ut fra gruppens fremgangsmåte var utsatt mest for fare, i dette tilfellet Puchinder. Alven blir på sin side sint, og sier at de ikke er dyr gutten kan leke eller eksperimentere med, men gutten later til å mene at prøvene våre helter ble utsatt for heller er noe han også skal lære av, enn noe han har konstruert eller har kontroll over. Feron spør hva stedet er og hvem gutten er. Gutten svarer bare at hans navn må forbli ukjent inntil videre, men at han er en venn av Elmars venner. Gutten kaller tårnet for en krybbe, eller kanskje en livmor. Branwen, som aner kraftig alkymi i gutten og stedet, uttrykker et ønske om å komme tilbake som later til å glede ham. Gutten forteller også at Elmar og Liazi er i tårnet og at våre helters reise ikke var forgjeves. Før han sender dem for å gjenforenes med sin gamle venn, ber han om en pil fra Werwayn. Han får det han ber om og forvandler pilen til en kort, sort stav, innskåret med et sirlig, oransje mønster, som han gir til Branwen i bytte mot en av hennes hårstrå. Av hårstrået tvinner gutten en langbue, som han i sin tur gir til Werwayn. Med disse gavene returnerer våre helter til utgangen til tårnet, der de to bortkomne prestene venter på dem.

Comments

Elber

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.