Lyr

Åttitredje møte

Kafút

?
Våre helter utforsker Magcra videre. Blant de ødelagte statuene blir de angrepet av store statuehender som kommer opp av sanden. De kommer etterhvert frem til at de ikke kan orientere seg på noen pålitelig måte ut fra hva de ser. De forsøker å teleportere til obelisken, siden de tross alt har sett den, eller en illusjon som avbilder den, med det mislykkes og ender opp ute i sanden, uten noe landemerke i sikte. Iliran bruker en besvergelse som lar ham se gjennom illusjoner, for å se om de faktisk har funnet obelisken, men at den er skjult bak en illusjon. Han finner til sin overraskelse at hele ørkenen endrer seg, og at han kan se obelisken i horisonten, på tross av den korte rekkevidden til besvergelsen. Våre helter trekker slutningen at det må være snakk om en illusjon som beveger seg med våre helter, og omgir dem på alle kanter. Nå som de vet at den er der, kan de betvinge den, og slik finner de omsider obelisken som makerer veien videre langs Lugus’ spyd.

Spydet går som en nesten gjennomsiktig vindeltrapp opp langs obelisken og forsvinner i den blå himmelen. I det våre helter skal til å sette ut på den neste etappen, ser de fire ryttere nærme seg. De er githyanki, den krigerske rasen som for tidsaldre siden kalte Magcra sitt hjem. Våre helter bestemmer seg for å forsøke å unngå en konfrontasjon, men rytterne bruker buer og besvergelser til å angripe dem mens de forsøker å stige opp trappen. Våre helter gjengir ilden, mens Raamael og tilkalte monstre konfronterer githyankiene i nærkamp. To av rytterne faller og to flykter.

?
Etter noe dager hengende stadig høyere i luften, kommer våre helter til Kafút. Kafút ser ut som et enormt fjell som henger opp ned i luften. Trappen leder opp til toppen/bunnen av fjellet, hvor våre helter finner en inngang. De går inn for å lete etter en djinn som kan slippe dem gjennom til den andre siden av fjellet, hvor spydet fortsetter. De finner den forunderlige skikkelsen Teotihuacan, som ser ut som en mosaikk av blå porselenstykker, formet som et ansikt. Han kaller Kossuth en ung gud, men hilser Raamael som en venn og ønsker våre helter velkommen. Oman gir ham sin magiske ring, og djinnen tar imot, men våre helter må også spille et spill med den for å bligjøre de gamle gudene: nådeløs tilfeldighet og uutgrunnelig skjebne.

Teotihuacan tryller frem en bunke spillkort, og deler den i to bunker på elleve kort hver. Den ene bunken spres ut med billedsiden opp, den andre med billedsiden ned. Våre helter må velge et kort hver fra hver av bunkene. Kortet de kan se vil representere en prøvelse de må gjennom. Lykkes de vil de bli belønnet av de gamle gudene, mislykkes de vil de bli straffet. Overlever de vil Teotihuacan hjelpe dem gjennom Kafút. Kortene de ikke kan se vil vise en hindring, eller noe annet de “tar med seg” inn i prøvelsen, en del av deres skjebne.

Alan velger Den hengte mannen fra de åpne kortene, og trekker Narren fra de skjulte kortene. Narren gjør at han må trekke to kort til fra de skjulte kortene, så han trekker Våpenhvile-kortet og Ruin-kortet.

Oman velger Ypperstepresent, og trekker Endring-kortet fra de skjulte kortene. Endring-kortet lar ham velge å trekke et skjult kort til om han ønsker det. Han velger å gjøre det, og trekker Fullendelse-kortet.

Ilrian velger Månen, og trekker Hindring-kortet fra de skjulte kortene.

Comments

Elber

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.