Lyr

Åttifemte møte

Kortenes prøvelser (2)

Ypperstepresten forts.
Siden Oman ga Teotihuacan ringen sin, manipulerer djinnen omstendighetene slik at Endrings-kortet dukker opp i Omans hånd rett før kampen bryter ut. Fienden er mektig, men våre helter holder ingenting tilbake og snart ligger de fire angriperne døde på marken. Etter slaget finner Iliran Fullendelse-kortet på bakken.

Yppersteprest-Oman dukker opp igjen, og de fire snakker sammen om forskjellene mellom deres versjoner av Eryri, og hvorfor våre helter har valgt å kjempe mot Dyfed. Ypperstepresten spør Oman hvorfor han burde hjelpe Oman, om han har muligheten til det. Oman forteller om reisen de er på, og hvordan de har et lite håp om å hindre mer kamp mellom Dyfed og hennes fiender ved å finne en annen løsning i Den andre søylen. Ypperstepresten bemerker de dårlige sjansene for at et slikt foretak vil lykkes, men han innrømmer samtidig at det hadde vært en bedre løsning, om den lot seg gjennomføre, enn det han presterte i sin tid. Dermed gir han Yppersteprest-kortet til Oman og ønsker våre helter lykke til. Våre helter returnerer enda en gang til Teotihuacans hule og hviler før de setter i gang på den siste prøvelsen. Som belønning for en vellykket prøve får de hver sin mektige magiske gjenstand av djinnens uutgrunnelige guder.

Månen
Våre helter blir transportert til Cahata, månen. Her møter de Solanales, en enorm orm laget av hva som ser ut til å være kompakt mørke. Solanales har jaget langs universets ytterkanter etter Feron som en tjeneste til Shalkor Malrym, som den står i gjeld til. Våre helter kan dokumentere at Feron er død, som straks gjør Solanales vennligere innstilt. Den har ingenting uoppgjort med resten av gruppen, så den hilser forbausende høflig på dem og forteller dem litt om stedet de har kommet til. Månen er, som våre helter allerede vet, festningen som skjuler Solgudens sårbare legeme mens han må hvile om natten. Festningen er konstruert av Solgudens bror, Esu. Stedet våre helter har kommet til likner en slags by av små mausoleer, der alt, gatene, de små bygningene, mengdene av englestatuer, de runde små plassene og altrene, later til være hugget ut av et eneste, enormt stykke hvit marmor. Etter å ha tatt farvel med Solanales følger våre helter noen spor til de finner en stor, åpen plass med elleve statuer. I midten av plassen ligger de samme elleve kortene som våre helter valgte mellom da de skulle velge sine prøvelser i Teotihuacans hule.

Dette er statuene i rommet:

1. En kvinne sittende på en trone dominerer rommet. Hendene hennes, prydet med ringer, hviler på armlenene til tronen. Hun har en krone på hode, med et sjal eller et slør over, og hun er kledd i en lang kappe utsmykket med små stjerner. Våre helter klarer ikke å identifisere denne statuen, men de beslutter at den har noe med månen å gjøre.

Alle de øvrige statuene har små pidestaller foran seg, hvis dimensjoner tilsvarer djinnens kort.

2. En høy, slank og vakker mann kledd i arkaisk rustning, bevæpnet med spyd og et stort rundt skjold. I stedet for hode, har han en majestetisk falk, som vokser opp av halsen og bystet og sprer sine vinger som en glorie over skikkelsen. Våre helter indentifiserer denne statuen som Lugus og plasserer Sol-kortet på pidestallen.

3. En høy, tynn mann, hvis former er skjult av en tykk kappe. Han bærer en stav i den ene hånden og en tykk bok i den andre. I stedet for hode har han en stor ibisfugl som vokser opp av halsen og brystet og sprer sine vinger som en glorie over skikkelsen. Våre helter indentifiserer denne statuen som Esu og plasserer Eremitt-kortet på pidestallen.

4. En slank kvinne med langt, glatt hår og en krone på hodet. Hun bærer en smalhalset krukke i hendene. Fra hoftene og ned er hun ikke menneskelig, men har en lang, slangeaktig hale som ender i en halefinne. Våre helter indentifiserer denne statuen som Abzu og plasserer Stjerne-kortet på pidestallen.

5. En stor og kraftig kvinne med fulle, frodige former. Hun er naken, bortsett fra en tykk pelskappe hengt over skuldrene hennes. Hun har en krone på hodet. I den ene hånder holder hun en bred, rund skive, litt som en forstørret mynt, med en pentagram på. I den andre hånden holder hun et sverd. Våre helter indentifiserer denne statuen som Gwynnfrya og plasserer Lyst-kortet på pidestallen.

6. En veldig høy, noe krokrygget man med furet ansikt halvveis skjult under en dyp hette. I den ene hånden holder han en ljå. I den andre holder han et sverd som han lar henge ned slik at bladet sleper langs bakken. Våre helter indentifiserer denne statuen som Taran og plasserer Død-kortet på pidestallen.

7. En lav, kraftig mann kledd i skinn og pels. Ansiktet er fordreid i et smil som får det til å se nærmest geitaktig ut, og to par horn vokser ut av hodet. Det ene paret er spirale horn lik de til en vær, det andre er gevirer lik de til en hjort. Han har en krans av villroser rundt halsen, en slange i den ene hånden og et egg i den andre. Våre helter indentifiserer denne statuen som Cernunnos og plasserer Djevel-kortet på pidestallen.

8. En rustningkledd mann med slangekropp fra hoftene og ned. Ansiktet er skjult av en skremmende, men regal hjelm, og over denne hjelmen bærer han en krone. Foran seg holder han en lang stav hevet i begge hendene, prydet med tagger og diverse symboler, et septer, et våpen, eller kanskje begge deler, åpenbart samme kunsferdige, militære stil som rustningen. Våre helter indentifiserer denne statuen som Kossuth og plasserer Tårn-kortet på pidestallen.

9. En smilende, vakker kvinne kledd i lett rustning. Det lange håret er samlet i en hestehale. I den ene hånder har hun et krumt sverd langs siden, i den andre hånden holder hun en sammenrullet skriftrull fremfor seg. I beltet har hun flere skriftruller og et jakthorn. Våre helter indentifiserer denne statuen som Enide og plasserer Ridderen av sverd-kortet på pidestallen.

10. En mann kledd i kjortel holder den ene hånden foran ansiktet, og den andre hånden åpen ut foran seg. Rundt ham står seks engler i en mindre skala, så de når ham omtrent til navlen. Hver engel bærer et sverd og et skjold, og vingespissene deres møtes slik at de danner en sluttet sirkel rundt den større statuen. Våre helter indentifiserer denne statuen som Ulad Ram og plasserer Yppersteprest-kortet på pidestallen.

11. En alv kledd i rustning og pelskappe. Det lange håret er lagt i stil med Hilreaths eldste, med langt, løst hår og kinnskjegg ned over skuldrene. I den ene hånden bærer han et spyd. Den andre hånden hviler på hodet til en ulv som sitter som en lydig hund ved siden av ham på sokkelen. Han har en ravn på hver skulder og et stygt arr der det venstre øye skulle vært. Våre helter indentifiserer denne statuen som Gruumsh og plasserer Den hengte mannen-kortet på pidestallen.

Når ni av kortene er plassert, åpnes veien videre, som antyder at våre helter kan beholde to av kortene. Etter nærmere undersøkelse viser det seg at assosiasjonene til Ridderen av sverd-kortet ikke passer så godt med Enide som det kunne virke med førse øyekast. Dermed beslutter våre helter at dette kortet ikke hører til og tar det og Måne-kortet tilbake til Teotihuacans hule. De har tydeligvis valgt rett, og Ridder-kortet blir til Hindring-kortet så snart de forlater månen.

Dermed har våre helter fullført alle tre prøvelsene og Teotihuacan viser dem til neste etappe på deres reise.

Comments

Elber

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.