Lyr

Åttiførste møte

Ravnesirkelen

7. Tinne
Goblinguden forteller våre helter at de har en sjanse til å få Alan tilbake. Som den røde, ble Alans sjel utvilsomt hentet til Ravnesirkelen så snart han døde. Orkenes skaper samler alle sine krigere rundt tronen sin i Ravnesirkelen, i den hensikt å bruke dem som sin armé i den siste striden mot Corellon Laerthian. Guden som vandrer i drømme kan gå der han måtte ønske i kosmos, inkludert Ravnesirkelen. Hvis våre helter vil hjelpe ham, kan de sammen stjele Alans sjel tilbake fra Den enøyde. Onegus advarer våre helter om at det å uttale Villkongens navn i Ravnesirkelen vil påkalle hans oppmerksomhet, og at Onegus vil opperere på redusert kraft mens han er der, for ikke å gjøre Gruumsh oppmerksom på den andre gudens delaktighet i Alans flukt.

Før de reiser sikrer våre helter seg Ferons eiendeler og legeme, slik at det ikke skal bli liggende på Tiamats alter.

Men Onegus hjelp er det en enkel sak for Oman å åpne en port til Ravnesirkelen, men Alan like i nærheten. Ravnesirkelen tar form som en iskaldt fjelllandskap. Overalt rundt våre helter strekker spisse, isdekte topper seg mot himmelen, og en kald vind hyler mellom dem. Himmelen er grå av snøtunge skyer. Hard snø knaker under føttene. Mest påfallende er likevel Vinterkongens armé, som henger naglet til fjellveggene. En mengde skikkelser, i alle slags raser, men hovedsakelig orker og i mindre grad alver. De aller fleste er kledd som krigere i en eller annen slags rustning, men alle tider og sivilisasjoner later til å være representert. De er hengt opp på fjellsidene, spiddet på alle slags spyd, piler og andre våpen, og de virker alle døde.

Alan henger på fjellveggen sammen med hva som må være de tidligere røde. Alan er hengt opp i en kjetting etter fire kroker som er festet i hodet hans, der Tiamat-tilbederen festet sine tentakler. Han later til å ha fått ny utrustning, inkludert en ny bue og et nytt sverd.

Det er ingen sak å frigjøre eller vekke Alan, men så snart de gjør det oppdager våre helter at Alan er stum. Onegus forteller at stemmen trolig blir oppbevart på et annet sted, men han vet ikke hvor. Han vet dog hvor man kan finne noen som burde vite det. Kornarakt den tredje er en bekjent av Onegus med døde som en tilhenger av Gruumsh. Onegus vet hvor han kan finnes og våre helter går for å møte den døde goblinkongen.

På veien til Kornarakts hvilested blir de angrepet av en flokk sultne ravner, samt noen orkiske einherjar som rir på gauper og ulver. Enda en fiende viser seg når kampen kommer i gang: en sortkledd menneskekriger som bruker kampens forvirring til å falle våre helter i ryggen. I ansiktet har krigeren ansiktsmaling likt den Jernsko har. Dette viser seg å være spøkelset av Sannegatt, mannen som var den sorte mens Rebekka var den røde, som Rebekka drepte. Oengus er overrasket over å møte et spøkelse i Ravnesirkelen. Den sorte skal ikke komme hit, men dø slik den levde, usett.

Våre helter møter Kornarakt, en omfangsrik goblinkonge som fremdeles er lenket til stolen hans barn drepte ham i. Han forteller hvor de kan finne Alans stemme og de følger hans instruksjoner.

Våre helter kommer til et sted med to kilder, stedet der Alans stemme skal finnes. Over hver kilde står en stor statue av en ravn. Væskene renner fra bekket og ned i to bassenger. I den ene kilden renner hva som ser ut til å være vann, og etter dampen å dømme er det varmt. I den andre renner en sort, tyntflytende væske. Våre hetler begynner å spekulere i hva de skal gjøre for å gjenvinne Alans taleevne, men samtidig dukker Sannegatt opp. Han påkaller Gruumsh’ navn, i et desperat forsøk på å få has på våre helter. Skyene på himmelen sprer seg, slik at en full, blek måne kommer til synet på himmelen. Oengus forsvinner, for at Gruumsh ikke skal oppdage ham, samtidig som einherjar slår seg opp fra bakken og hopper ned fra veggene rundt. Våre helter kjemper, men skjønner snart at de ikke kan vinne så lenge de er omringet og utflankert. Iliran forsøker å teleportere gruppen tilbake til Kornarakts trone, men noe går galt med besvergelsen og de ender opp hos en annen død konge, som henger fra en galge på en fjelltopp et helt annet sted i Ravnesirkelen. Gruumsh øye i himmelen er fremdeles på dem og det tar ikke lang tid før flere einherjar nærmer seg. Samtidig har Ilrian gjort seg til uvenner med den hengte kongen, som skjærer seg ned fra galen og angriper våre helter.

Selv om våre helter har sikret seg en bedre posisjon, viser einherjarene seg for sterke og for mange. Oman åpner en port tilbake til Haat Cuig og de redder seg så vidt unnå bølgen av berserker. Tilbake på alteret dukker Onegus straks opp igjen og forklarer at de nå vil være for farlig å forsøke å gjenvinne Alans stemme igjen. Intill våre helter finner en annen løsning, må den gjenopplivede Alan klare seg uten talens bruk.

Comments

Elber

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.